Hun har nå forlatt skolen og fått redaktøransvar i den borgerlige, konservative avisen, Minerva.

De siste årene har hun jobbet som språklærer på Ajer ungdomsskole i Hamar. Undertegnede har - som Sarromaa - også virket som språklærer ved Hamars andre ungdomsskole, Børstad - riktignok for ca. 60 år iden

Den gang gjorde jeg mange av de samme erfaringer som Sarromaa.

Les også

Sanna slamrer med døra på veg ut: – Norsk skole har gått til helvete de siste 20 årene 

Når alle elever med ulik bakgrunn, intelligens og modenhet skal gjennom nøyaktig samme opplegg i en rekke fag, og elevene blir dyttet oppover i klassetrinnene uten at de har lært det de skal, blir kunnskapshullene større for hvert år i videregående

Når denne praksis har fått utvikle seg over mange år, kan man lettere forstå dagens norske skolevirkelighet

Daglige rapporter om voldsepisoder, mobbing, sex-trakassering og rasisme vitner om at det er mye å ta fatt i.

Læring må bygge på lystprinsippet - det må vekkes interesse for fagene.

Tvangsopplæring slår uheldig ut når ikke skolefagene har noen mening for elevene.

Forskjellen mellom den gang og nå er at elevene ikke lenger passivt innordner seg, men utagerer med dårlig oppførsel - til og med vold mot lærere.

Norsk skoleopplegg har lenge vært overmodent for radikale endringer

Alle må være med i diskusjonen om skolens mål og metoder.

I langt større grad må elevene kunne velge bort emner og fag de ikke har noe utbytte av å streve med.

Det betyr ikke at man skal gi slipp på krav om orden, disiplin og faglig dyktighet.

I samfunnsfagtimene den gang på Børstad diskuterte jeg blant annet ofte med elevene de forskjellige skolefagenes berettigelse.

Alle mente at sidemålet burde være valgfritt, og at matematikk var for de få, mens de andre kunne bruke tiden på praktisk regning.

Engasjementet for å slippe å måtte skrive nynorsk resulterte i en skoleavstemning, hvor elevene toget inn i skolens aula for å skrive under på på en protesterklæring

I dag vekker sidemålskravet like mye uvilje - fordi sovende skolepolitikerne bare har latt uvesenet fortsette.

I stedet for å la elevene gå i dybden i norskfaget og bruke kostbar skoletid til å utvikle evne til å resonnere og tenke rasjonelt, skyves problemene til side, og elevene venner seg til omtrentligheter i forhold til sitt skriftspråk.

Slik det er i dag - med et sammensurium av lovlige, ulovlige og valgfrie former

i hovedmål og sidemål, må elevene nødvendigvis bli usikre i å uttrykke seg.

Når det gjelder elever med fremmedkulturell bakgrunn, eksisterer selvsagt intet krav om sidemålsopplæring, da alle må lære seg normalnorsk i en naturlig integrerings-prosess.

Norge har nå så mange innbyggere med ulik språk-bakgrunn - enten fremmed-kulturell eller basert på ulike dialekter/ bokmål at favoriseringen av vestlandsk særspråk må opphøre.

Norsk tospråklighet er en fiksjon som hurtigst mulig må opphøre, til fordel for kun ett, offisielt, enhetlig skriftspråk

Første skritt er revisjon av Målloven av 1980..

Vår finsk-norske skolerefser har med sin krasse kritikk fått gehør hos vår utdanningsminister Kari Nessa Nordtun, som nå må ta initiativ til en bred, demokratisk skoledebatt.

Politikere i alle partier gjør klokt i å lytte til klare signaler fra frustrerte lærere hvorav mange ikke orker mer og slutter i yrket, mens rekruttering til yrket nærmest har stoppet opp.

I stedet for å gå i skyttergraver for sine sær-interesser. må nå alle partier se på sine skoleprogrammer med kritiske øyne.

Norsk skole har lenge nok hatt et skrikende behov for reformer. som legger hovedvekten på å forberede unge mennesker til individuelle voksenliv i et stadig mer uoversiktlig samfunn.