Nytt EU-direktiv: – Dette kommer til å smelle!

(Nettavisen) – Dette kommer til å smelle!

Det sier Otto Robsahm kjent fra TV-programmet Sinnasnekker'n til Nettavisen.

Det er det såkalte bygningsenergidirektivet banket gjennom i EU, han snakker om. Det skal i mars ut på høring i Norge. Målet med det europeiske direktivet er at boligene skal bruke mindre energi, hele 22 prosent innen 2035, og at boligeierne på sikt får lavere energiutgifter.

De fleste hus i Norge har energiklasse G, så det vil bli mange vinduer å bytte ut og vegger å etterisolere de neste årene. Skalaen går fra A til G.

– Jeg har 10 vinduer med trelags glass her jeg sitter. Hvert av disse koster 26.000 kroner. Hvordan skal folk få råd til dette? En som tjener tregangeren på vinduer, vil nå ta seksgangeren. Prisene på håndverkertjenester vil også gå opp. Har du en håndverker med køliste, så går prisen opp, sier Robsahm.

Prisdrivende

Det er ikke bare Sinnasnekker'n som mener dette kan bli kostbart.

Flere anslag på kostnader er spilt ut. Huseierne har anslått at det vil koste fra 500.000 kroner å gjøre utbedringer som løfter en bolig flere energiklasser. Også Anbudstjenesten Byggstart har regnet på kostnadene, også for markedet. De anslår at det vil koste fra 100.000 til 300.000 kroner for henholdsvis leiligheter og eneboliger å oppgradere fra energiklasse G til F. Men det er også et annet element som kommer på toppen: Prisvekst som følger at 1,6 millioner norske boliger skal oppgraderes innenfor samme tidsrom.

– Om EU-direktivet innføres, vil det kunne ha store konsekvenser for markedet, sier prosjektansvarlig Fredrik Dahl i anbudstjenesten Byggstart til Nettavisen.

– Å løfte boliger fra energiklasse G til F gir en samlet pris på mer enn 250 milliarder kroner. Det er 6 år igjen til kravet er foreslått å gjelde, noe som medfører en kostnad på nesten 50 milliarder per år, sier Dahl.

I dag pusser vi opp for cirka 100 milliarder kroner, sier Dahl og viser til Prognosesenterets beregninger.

– En økning på nærmere 50 milliarder per år vil dermed være vesentlig og skape betydelig økt etterspørsel, og dermed økte priser.

Politisk krysspress

Det har allerede vært en kraftig prisvekst, i byggekostnader, forklarer senioranalytiker Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret.

– Det har vært tre til fire ganger så høy inflasjon på byggekostnader som det har vært ellers. Prisene på å bygge boliger har gått kraftig opp som følge av materialkostnadsveksten.

Men direktivet legger også føringer på at det skal iverksettes subsidieordninger for såkalt energioppgradering. Den norske organisasjonen Huseierne har foreslått mva– og skattefradrag for denne typen investeringer. Men det er et tveegget sverd. For det vil føre til økt etterspørsel - og med det økt prisvekst.

– Avstanden mellom målene som er satt og hva som er mulig å få til, øker dag for dag, sier Øye.

Byggvarebransjen: – Godt nytt

Men dette er godt nytt for alle de som selger varer og tjenester innen oppussing og oppgradering. Bransjeorganisasjonen Norske trevarer er positivt innstilte til direktivet.

– Vi anser dette som gunstig for vår bransje, vi tenker alle skjerpede miljøkrav er generelt gunstig for hele byggenæringen, og spesielt for våre som produserer i tre, sier daglig leder Hilde Widerøe Wibe i Norske trevarer til Nettavisen.

Wibe forklarer at organisasjonen ikke har beregnet hva direktivet vil innebære i kroner i øre for bransjen.

– Det vil være gunstig for vindusprodusentene og kanskje de som produserer ytterdører.

Også NHO Byggenæringen ser lyst på livet.

– Det er et stort potensial for energieffektivisering av bygg i Norge. Energikommisjonen anslår et potensial for energieffektivisering og lokal energiproduksjon på 25-41 TWh til andre formål i 2030. Energieffektivisering av bygg er en varig investering som vil frigjøre kraft i et presset energimarked, sier direktør for samfunnspolitikk Guro Hauge i NHO Byggenæringen til Nettavisen.

De har et rikholdig smørbrødfat av forslag til gjennomføring: Incentivordninger til finansiering, tilrettelegging av utlånsforsforskriften og å videreføre Enova-støtten.

Enova-støtte

Enova gir støtte til energisparingstiltak i hus og hjem, og det kom cirka 700 millioner kroner ekstra til dette formålet ved siste statsbudsjett. Det er et beløp som er langt mindre enn fagfolkene mener det er behov for.

Mandatet for støtteordninger er å gi støtte til nye teknologier slik at de blir mer kjente og får et større marked, for så trekke seg ut og avslutte støtteordningen. De vet ikke om støtteordningene endres. Men én ting er sikkert: Der er det praksis at de ikke opplyser om hvilke teknologier de skal støtte fordi det vil påvirke leverandørene. Og når det gjelder direktivet, så mener de at det vil kunne bidra til prispress, men hvor mye avhenger blant annet av hvilke nasjonale tilpasninger som eventuelt gjøres når direktivet skal innarbeides i Norsk lovverk.

– Det vil påvirke etterspørselen og prisdannelsen, sier seniorrådgiver Tor Brekke i Enova til Nettavisen.

Sinnasnekker Otto Robsahm sier videre at de støtteordningene som i dag finnes, ikke er rigget for direktivet.

– Man har gitt støtte til varmepumper, så blir de støtteordningen faset ut. Summen du kan få, står ikke i forhold til de faktiske kostnadene. Skal man få til dette, må prisene på materialer og tjenester gå ned, og det skjer ikke. Og det er mange der ute med dårlige boliger. Hadde de hatt bedre råd, så hadde kjøpt hus av høyere standard.

Men om trelagsvinduer og isolasjonsmaterialer og snekkertjenester fyker i været er det én god nyhet: Nordmenn har allerede et saftig oppussingsbudsjett: 103 milliarder brukte vi på oppussing i 2022 ifølge Prognosesenteret.

– Disse brukes oftere på estetikk, sier Øye. – Og disse investeringene kan vris til energioppgradering som vil gi lavere energiutgifter. Da slipper man å øke energiproduksjonen og bygge ut vindkraft. Men det skjer ikke med mindre det lønner seg.