(Nettavisen): Mandag formiddag la Skatteutvalget fram rapporten «et helhetlig skattesystem» som foreslår en rekke endringer i dagens skatte- og avgiftssystem.

En av skattene som kan påvirke lommeboken til forbrukerne er den foreslåtte nasjonale boligskatten. Boligeiere vil da skatte av eiendommens verdi.

«Lavere beskatning av egenbolig enn av andre utleieformer og kapitalinntekter motiverer privatpersoner til å investere for mye i egen bolig og for lite i andre former for utleie og kapital, herunder næringsvirksomhet», heter det i rapporten.

Skattegrunnlaget utvalget anbefaler er en prosent av boligens verdi, og en skattesats på 22 prosent.

– En skatt ingen skjønte

– Det var en grunn til at boligskatten forsvant. Det var en skatt ingen skjønte. Da må man skatte av at man har jevnt og trutt spart i form av å kjøpe bolig. Hvis man har kjøpt en bolig et sted og den har steget i verdi over tid, skal man plutselig begynne å betale inntektsskatt av dette, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen til Nettavisen.

Gundersen understreker at en slik skatt ikke vil ta hensyn til om du har en høy eller lav inntekt.

– Det vil spesielt ramme de som har lite i inntekt, og folk som bor i byer og i utkanten av byer der prisene har steget mye, legger han til.

Kollega Cecilie Tvetenstrand sier seg enig:

– Det kan gå utover de som har minst og sliter mest fra før. Det går også hardere utover boligeiere i storbyene, sier Tvetenstrand til Nettavisen.

– Uheldig nå

Tvetenstrand påpeker at en bolig med en verdi på fire millioner vil ha en skatt på 8.800 kroner.

– I tillegg er det mange kommuner som allerede har eiendomsskatt i dag. Det vil være uheldig å gjennomføre en slik endring slik situasjonen er nå.

Boligprisene og boligeiernes økonomi er allerede preget av høstens renteøkninger, understreker Tvetenstrand.

– Det blir en forsterkende effekt. Dette er noe boligeiere må ta hensyn til. Hvis man skal bytte til en større bolig og boligprisene faller for mye, kan det spise opp egenkapitalen din, sier Tvetenstrand.

Samtidig understreker økonomene at dette kun er et forslag per dags dato og at det vil kunne ta lang tid før eventuelle endringer kan tre i kraft.

– De bør se på hvordan det treffer enkeltmennesker, anbefaler Tvetenstrand.

Positiv til lavere formuesskatt

Utvalget foreslår også at formuesskatten skal senkes.

– Lavere formuesskatt gjør det lettere å ha verdier og bygge opp verdier enten i form av boliger eller i aksjer. Om du har en bolig som er verdifull, får du ikke noen inntekter av den. Formuesskatt er noe du må betale uansett hva du tjener, det står ikke nødvendigvis i forhold til inntekten din. Å senke formuesskatten vil komme mange i møte som har formue i form av bygninger eller maskiner, men ikke penger på konto til å betale skatt. Så må man vurdere hvor stor prosenten skal være og hvor bunnfradraget skal ligge, sier Gundersen.

Men i rapporten anbefaler utvalget også at formuesobjektene i størst mulig grad skal verdsettes til markedsverdi.

I dag settes formuesverdien av sekundærboliger til 95 prosent av boligens verdi.

– Hvis ligningsverdien skal være det samme som markedsverdien, vil det ikke være like lønnsomt å eie sekundærbolig for å krympe formuesskatten, sier Gundersen.

Utvalget foreslår også at unntak for skattlegging av gevinst ved salg av fritidsbolig oppheves, og at skattefritaket for utleie av egen eller deler av egen bolig oppheves.

Spetalen reagerer: – Laget for å plage folk

Skatteendringen vekker reaksjoner hos investoren Øystein Spetalen, en ruvende stemme i samfunnsdebatten.

– Jeg ser en rapport som er laget for å plage vanlige folk. Staten flommer over av penger, og her foreslås det å øke skattetrykket på bolig og andre ting. Du sparer hele livet til en bolig med 30 års avdrag, og så skal du få enda mer skatter og avgifter, spør Spetalen retorisk, sier Spetalen til DN.

Tidligere i år gikk investoren kraftig ut mot dagens strømpolitikk.

– Norsk strømeksport betyr nesten ingenting for Europas kraftbehov, men ødelegger den norske kraftbalansen, sier Øystein Stray Spetalen til Nettavisen.

I tillegg gikk han kraftig ut mot energibyrået Acer.

– Den store tabben er ikke at vi bygget de siste kraftkablene, men at Norge har tilsluttet seg EUs energibyrå Acer. Å ha kabler kan være smart – da kan vi importere strøm når det blåser i Europa og spare på vannkraften – og eksportere kraft når prisene er gunstige