I HA den 13. April står det å lese at Stange Allmenning er svært frustrert over den situasjonen som har oppstått i vindkraftdebatten internt blant eierne, og i forhold til avstemmingene som ble foretatt under årsmøtet tidligere i vår.

Allmenningsbestyreren uttrykker at han er rystet over den demokratiske prosessen som har funnet sted (en demokratisk prosess han selv tidligere har oppfordret til), men uttrykker videre at denne kan overses.

Det nye styret kan/vil ved en senere behandling benytte sin «beslutningskompetanse» og sette uttalelsen fra 120 bruksberettigede til side, da denne uttalelsen til årsmøtet kun var rådgivende. Videre i intervjuet beskriver han stort sett det samme (MW, GW, overføringslinjer osv..) som i tidligere debattinnlegg i StangeAvisa, noe som jeg ikke ønsker å bruke tid på nå.

Det som imidlertid forundrer meg, er denne ensidige skremselspropagandaen om kraftsituasjonen i Stange og dommedagsprofetien overfor Stange Kommune og dets innbyggere.

I intervjuet stilles det spørsmål om «hva Stange går glipp av dersom de ikke får den nødvendige kraften», hvor på bestyreren svarer «hundrevis av arbeidsplasser og en nåverdi i milliardklassen».

Da er det lett å forstå at et vedtak i styret om en utredning, og en videre behandling av våre folkevalgte, kan ende opp i et negativt resultat for kommunens befolkning og våre viktige naturressurser.

Når det gjelder tap av arbeidsplasser og økonomiske konsekvenser kunne det vært på sin plass for bestyreren og lagt frem disse kalkulasjonene i et eventuelt senere debattinnlegg.

Propagandaen fortsetter videre med en påstand om at Norge har et årlig handelsunderskudd fra fastland på 340 mrd. Dette kan sikkert være riktig, men når man går inn på SSBs sider så viser tallene pr. 2022 noe annet, men det kan være at disse er feil?

Sitert fra SSB publisert 15.septeber 2022;

«Handelsoverskuddet fortsetter å vokse. Med nye rekordhøye nivåer for både eksport- og importverdien i august 2022, endte handelsoverskuddet på historiske 197,7 milliarder kroner. Utviklingen kommer av høy prisvekst på energivaren naturgass, som har sammenheng med usikkerheten internasjonalt.»

Selvfølgelig skal vi i Stange Kommune bidra til det beste for landet, men å ta inn dette forholdet i denne debatten blir kanskje noe voldsomt og noe som bør løses i et annet fora, og da for eksempel finansdepartementet.

Jeg tillater meg videre og kommenterer den kritiske kraftmangelen og opplysningene som gis i intervjuet.

Etter syv års arbeid er det oppdaget en kritisk kraftmangel i prosjektet og at planene for Sørli vil bli redusert eller umulige å få til som følge av dette. En slik reduksjon av planene støttes til dels av Stange Kommune v/Haugan i HAs intervju og da i siste del av intervjuet.

Det som forundrer meg noe er at bestyreren opplyser at næringssjefen har tatt en kontrollkalkulasjon av kraftbehovet på Sørli og kommet frem til at det er behov for disse megawattene som det hele tiden snakkes om.

I magasinet Moderne Transport, publisert 7. februar 2024 om Sørlis utbyggingspotensiale bekrefter samme næringssjef; «Har arealer, kraft og infrastruktur på plass», er kalkulasjonen da utført etter 7.februar? I samme publisering omtales en mulighetsstudie for Sørli, utarbeidet av Multiconsult.

Denne mulighetsstudien ble etter en revisjon fra kunden (Stange kommune, Stange Allmenning (RASA) og Sørliterminalen Stange AS) ferdigstilt 9. desember 2023. Studien tar ikke for seg et eventuelt økt kraftbehov, og jeg oppfatter dokumentet som et innspill til Bane Nor, som eventuelt skal vedta en videre prosjektering av det jernbanetekniske infrastrukturanlegget.

I utsagnet til allmenningsbestyreren kan det oppfattes som om Bane Nor innen kort tid skal vedta denne utbyggingen. For å presisere dette så lager de planer ut fra rammer fra Regjeringen, Stortinget og Jernbanedirektoratet, mens det er Stortinget som til slutt bestemmer om prosjektet skal bygges.

Da det innledningsvis i denne studien opplyses om at det må innhentes tillatelse til bruk av 3.part (selv om den ligger tilgjengelig på nettet) ønsker jeg ikke å kommentere studien ytterligere.

Når det gjelder disse manglene på megawatter og overføringslinjer stiller også HA spørsmål til Elvia som svarer at det er mer komplisert enn som så å svare på HAs spørsmål.

Dette har sin sammenheng med at kraftlinjer og deres kapasiteter ikke kan ses på som et tilfelle, men at hele systemet må se på i en sammenheng.

Slik jeg bestyreren er at en industripark for vindmøller i Stange Allmenning kun er «redningen» i denne saken, men at et helt system allikevel må bygges om, noe som det pr. dagsdato ikke er planer om ifølge Elvia.

Er det dette bestyreren refererer til når han sier han har hatt samtaler med «ulike fagmiljøer», eller er det ut ifra gjeldende intervju han først nå har fått svar på dette?

I debattinnlegget Stange Allmenning, lokalutvikling og visjoner i HA 15. april uttrykker Hans Kolstad seg i saken og gir sin fulle støtte til almenningsbestyreren og den kastede styrelederen.

Han går rett inn i samme dommedagsprofeti som bestyreren og legger seg på samme linje og sier i innlegget at kampen ikke er kun for fornybar energi, men kan bane vei for industri og arbeidsplasser.

Videre refererer Kolstad til samme megawatter og profetien om at en ikke utbygging er ensbetydende med Stanges undergang.

Han setter pris på motstandernes bekymringer og argumenter, men underforstått nedenfor uttrykker han at motstanderne overser konsekvensene av en beslutning om ikke å bygge, men det gis ikke rosende ord til flertallet som setter naturen høyere enn industrianlegg i de dype skoger.

Jeg ønsker ikke å kommentere innlegget ytterligere da det i all hovedsak er en omformulering av tidligere debattinnlegg. Jeg forstår Kolstads innlegg da han selv er varamedlem til styret i en virksomhet som pr. i dag opererer på Sørli, og at han derfor ønsker økt virksomhet på terminalen.

Jeg tillater meg å minne Kolstad (selv om du kanskje ikke var en av dem?) om den store motstanden som har vært og er i Hamar i forbindelse med vest alternativet for en ny og fremtidsrettet, miljøvennlig og bærekraftig jernbane nordover fra Hamar, som er en dråpe i havet i forhold til å ta ut 30% av allmenningens arealer til industrianlegg for vindturbiner.

Les også

Nei til utredning av vindmøller er et nei til et fremtidsrettet Stange

Under denne motstanden ble det fremhevet tap av sikt og natur fra Hamar stasjon og nordover og det var/er sterke krefter som ønsker et annet alternativ.

Et industrianlegg av en slik karakter som det snakkes om i allmenningen vil være belastende for naturen, lokalmiljøet og en utvikling av Stanges sørområder som det også er planer om, noe som må tas i betrakting i saken.

Til slutt vil jeg oppfordre det nye styret i Stange allmenning og refererer til et annet debattinnlegg; «pust med magen, tenke seg godt om» legg saken død da prosjektet innehar store utredningsusikkerheter.