Beboerne rundt Tønseth-tomta i Ottestad ble overkjørt i og av kommunens planutvalg – og igjen av Arbeiderpartiet. Ingen av innsigelsene/innvendingene våre mot høyhus-prosjektet ble hensyntatt. Og en spør seg hva som egentlig er vitsen med høringen.

På et område under seks dekar skal det altså planlegges for inntil 65 boenheter. Alt fra 130 til 180 mennesker skal presses inn på området; hvor mange det til slutt blir, vet bare utbyggeren.

Prosjektet vil sannsynligvis medføre betydelige negative konsekvenser og press på naboområdene og miljøet rundt. Kort sagt skal det presses altfor mange mennesker inn på et altfor lite område – hinsides enhver fornuft.

Utbyggerens fraser om mangfold, blandet demografi og samvær mellom generasjoner framstår som tomme honnørord.

Høyden på den planlagte bebyggelsen vil medføre betydelig redusert utsyn for naboene rundt; en «mur» vil reise seg.

Arbeiderpartiet kunne forhindret dette. Men de ville ikke.

Arbeiderpartiet har tydeligvis forelska seg i høyhus-bebyggelse i Ottestad, ESSO-tomta i Sandvika, prosjektet i Claus Bendekes veg og nå Tønseth-tomta. Alle disse prosjektene har vakt betydelig folkelig motstand. Folk flest vil ikke ha dette. Men Arbeiderpartiet bryr seg ikke og kjører ufortrødent over folkeviljen – gang etter gang.

Nærmiljølista i Ottestad var den eneste som var interessert i å lytte til beboernes innsigelser og innvendinger mot prosjektet på Tønseth-tomta.

Hvis Nærmiljølista nå spiller sine kort riktig fram mot neste års kommunevalg, vil Arbeiderpartiets overkjøring av folkeviljen når det gjelder utbyggingen i Ottestad komme til en høy pris for partiet.

Nærmiljølista vil gjøre et brakvalg, og med det befolkningsmessige tyngdepunktet Ottestad representerer i Stange kommune, kan det bety slutten på Arbeiderparti-hegemoniet i Stange.

Men Arbeiderpartiet sier kanskje bare som det sies i Henrik Ibsens «Kjærlighetens komedie» at «seilte jeg enn min skute på grunn, så var det dog dejligt at fare».