Det er eksamenstid for norske skoleelever. Våren er forbundet med glede fordi det går mot sommer og ferie - men også fortvilelse for de som er uheldige, og kommer opp i sine minst gode fag.

Etter flere år med avlyste eksamener på grunn av pandemisituasjonen, er vi nå tilbake til normalen.

Det betyr hele spekteret fra gledesscener til gråt og fortvilelse i skolegården for elever som får vite uttaket til eksamen.

Vi har vært der de fleste av oss, og kjent på spenningen og nervøsiteten.

Voksenlivet og fremtidige arbeidsforhold VIL kreve at man presterer under press, og at ungdom får kjenne litt på det knyttet til innspurten på skoleåret, tror vi ikke nødvendigvis er skadelig.

Men er eksamen fremdeles den beste måten for en elev å få vist fram kunnskapene sine på?

De kritiske røstene synes å bli stadig flere. Og det er det gode grunner til.

Lektor i norsk Liv Cathrine Krogh gjorde foruroligende funn i sin masteroppgave i 2016.

630 av 4.500, eller omlag 14 prosent, av vurderingene ved avgangseksamen i norsk skriftlig våren 2015 avvek med minst to hele karakterer. I en av fem oppgaver var spriket mellom to sensorer på minst to karakterer.

I verste fall kan slike utslag få store konsekvenser for den eleven som skal knive om opptak på høyere utdanning.

I vinter kunne Dagsavisen fortelle at Byrådet i Oslo skal prøve ut alternative former for underveisvurdering enn dagens eksamensform i ungdoms- og videregående skoler.

Fra nyhetsoppslag i fjor vår, vet vi også at Utdanningsdirektoratet nå er på ballen for å lete etter mulige alternative fremtidige vurderingsformer.

Hele poenget må jo være at eleven får vist fram det beste i seg selv, og får bruke kunnskapen sin på en måte som gagner hun eller han. Da må graden av tilfeldigheter som kan påvirke utfallet være redusert til et absolutt minimum, og funnene i lektorens undersøkelser viser at det langt i fra alltid er tilfelle.

Tiden er overmoden for at vi nå i alle fall gjør seriøse forsøk på å se om det finnes bedre alternativer enn eksamen. Direktoratet har varslet at man på sikt kommer til å prøve ut andre og nye modeller for vurdering.

Det er en god start.

Voksenlivet og fremtidige arbeidsforhold VIL kreve at man presterer under press, og at ungdom får kjenne litt på det knyttet til innspurten på skoleåret, tror vi ikke nødvendigvis er skadelig. Til nå har den tradisjonelle eksamen stått seg sterkt i vårt utdanningssystem.

Det bør, imidlertid, ikke være et argument for å beholde en ordning at vi har hatt den i lang tid.

Om det finnes et bedre og mer rettferdig alternativ til eksamen, er det verdt å prøve det ut.