Balfourerklæringen ble lansert av den britiske utenriksministeren Arthur Balfour i 1917. I brevet støttet utenriksministeren sionistlederen Rothschild og sa at han var enig i at jødene burde få sitt eget nasjonalhjem.

Det historiske Palestina-området

Det historiske Palestina-området hadde vært befolket i mange tusen år, men etter den jødiske oppstanden mot romerne (132–135), ble jødene forvist, og keiser Hadrian ga landet navnet Palestina. Slik ble jødenes diaspora en realitet og jødene har siden levd som minoritet innenfor mange ulike, land, kulturer og religioner inntil 1948.

Sionismen

Sionismen oppsto på slutten av 1800-tallet og dens grunnlag ble lagt med Theodor Herzls bok fra 1896 «Der Judenstaat». Herzl hevdet i denne boken at den eneste løsningen på de økende restriksjoner mot jøder og antisemittisme var en selvstendig jødisk stat.

Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet det såkalte Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». Etter av britene overtok mandatet i 1920, opplevde området en stor innvandring av europeiske jøder. Jødeforfølgelsene i Europa etter 1933 gjorde at innvandringen økte ytterligere. Dette førte til at konfliktnivået økte enda mer.

Lehi-aktivistene

Avraham Stern (1907–1942) var både en poet og en militant sionist som dannet terrorgruppen Lehi, også kjent som Stern-gjengen. På 1930-tallet reiste han frem og tilbake til Europa, for å legge til rette for en jødisk innvandring til Palestina. For dette havnet han i fengsel, og da klekket han ut planene om terrorgruppen Lehi.

Lehi-aktivistene var svært brutale; blant annet sprengte de britiske politistasjoner, jernbanespor, hoteller og kafeer. Til tross for at gruppa bare besto av noen hundre medlemmer var de uhyre effektive. Stern avviste alle forhandlinger med britene og hevdet at væpnet kamp mot britene var eneste mulige vei for å etablere en jødisk stat. Med seg i gruppen hadde han også senere statsminister i Israel Yitzhak Shamir.

Sent i 1940 tilbød Stern i et brev til tyske myndigheter at «ville ta aktiv del i krigen på Tysklands side» mot at Tyskland støttet «etableringen av den historiske jødiske staten på nasjonal og totalitær basis, alliert med det tyske rike».

Situasjonen nå

Okkupasjonen og konflikten fortsetter den dag i dag. Ny krig brøt ut mellom Israel og palestinerne 7. oktober 2023 da Hamas gjennomførte en ny militæroperasjon mot Israel. Hamas sier de kjemper for et fritt Palestina. Og Israel har svart på dette med en terrorbombing som minner mye om terrorbombingen av Tyskland i 1945. Pr 18. mars er mer enn 31000 palestiner drept, og nesten alle bolig og infrastruktur er ødelagt.

Oppfordring til palestinerne

To statsråder i statsminister Benjamin Netanyahus regjering og flere andre israelske politikere og mange sivile israelere har tatt til orde for å fordrive den palestinske befolkningen fra Gazastripen til Sinai i Egypt. Finansministeren i Israel, Betzalel Smotrich, oppfordrer palestinerne til frivillig å forlate Gazastripen fordi det er nødvendig med nye israelske bosetninger på Gazastripen etter at krigen er over.

Stevnet for retten

Sør-Afrika har nå stevnet Israel for menneskerettighetsdomstolen i Haag og i en høring 10. januar sa Sør-Afrikas ambassadør til Nederland, Vuisimuzi Mandonsela, at ingen angrep på Israel kan forsvare brudd på folkemordskonvensjonen. Hun innledet med at Sør-Afrika anerkjenner «det palestinske folkets pågående nakba», et uttrykk som henviser til 1948 da altså 750000 palestinere ble tvunget til å forlate sitt eget land. Hun sa at Sør-Afrika ser «Israels folkemords handlinger i sammenheng med Israels 75 år med apartheid».

Rundt halvparten av det palestinske folk regnes fortsatt som flyktninger. I dag utgjør det rundt 5,9 millioner mennesker. Årsaken er hovedsakelig at de palestinerne som flyktet under krigene i 1948 og 1967, ikke har fått lov av Israel til å vende tilbake til sine hjem. Dertil kommer to millioner palestinere som er drevet på intern på flukt i Gaza.