Det siste halve året – slutten av 2023 og begynnelsen på 2024 – har vært helt spesielt for politiet i Innlandet. Og da med negativt fortegn.

For tiden er det åtte pågående drapsetterforskninger som ruller.

Seks av dem har kommet på denne siden av årsskiftet.

Det er en helt ekstraordinær situasjon, og den kommer på toppen av en fra før nokså trang økonomi for politiet i Innlandet.

Etaten er presset til beinet og vel så det, overtidsbruken er ekstraordinær – og konsekvensene kommer i form av harde prioriteringer.

Et annet ord for prioriteringer, er henleggelser.

Julie Dalsveen er tillitsvalgt for politijuristene i Innlandet. Hun er nå svært tydelig på krisen i politiet.

– Vi ser at publikum ikke er fornøyd med det. Vi får klager, selvsagt, på de henleggelsene.

Og det er ikke «bare» hverdagslig kriminalitet som sykkeltyverier og lignende som ligger langt ned i bunken. Nå rammes også alvorligere saker av steinharde prioriteringer og tøffe valg innad i politiet.

I det som av Dalsveen beskrives som en kritisk situasjon, tvinges politiet nå også til å prioritere bort alvorligere saker.

– Det blir for dårlig kapasitet til å ta alvorlige sedelighetssaker, voldtekt, alt som skal ha prioritet, men som ikke er drap.

Les også

Blakkere politi må ta hardere kriminelle

Operativt vet vi at politiet i Innlandet må gjøre harde prioriteringer.

Oppdrag som operasjonssentralen må prioritere bort har økt kraftig: Fra 1.736 i 2022 til 3.061 i 2023, en økning på drøye 1.300.

I fjor måtte politiet i distriktet vårt dekke inn 60 millioner kroner. 40 stillinger måtte stå ubesatt for at budsjettet skulle gå sånn noenlunde i hop.

Når man da får drapsbølgen på toppen av en ekstraordinær situasjon, ja, så står systemet i fare for å knele.

Debatten i kjølvannet av dette er flersidig. Det handler både om den konkrete og helt spesielle situasjonen politiet står i nå, men også langsiktige trekk som starter med å ha midler, muskler, evne og vilje til å forebygge alvorlig kriminalitet.

Både i politiet, men også av mange andre aktører i samfunnet.

Umiddelbart handler det mest om brannslokking. Ekstraordinære tider krever ekstraordinære tiltak.

Det betyr at justisministeren ikke kan nøye seg med å henvise til at det er politimestrene i hvert enkelt politidistrikt som må prioritere innenfor gitte (og trange) rammer.

Den politiske ledelsen må ta inn over seg at 2024 har startet temmelig dramatisk, og sørge for at det ikke går ut over tryggheten hver enkelt av oss skal kunne føle for at vi har et politi som i alle fall er i stand til å løse de alvorligste sakene.