Jeg må berømme Trond Kjernli for tålmodigheten når han nok en gang i et debattinnlegg, forsøker å overbevise meg, om at dobbeltspor fram til Hamar stasjon, er bortkastede penger.

Mitt debattinnlegg i HA om "politikk på det verste" var en kommentar til politikere som er villig til å båndlegge arealer for trase øst, som trolig aldri blir realisert, og i beste fall om flere tiår fram i tid. Dette ser ikke ut til å bekymre Kjernli.

Det er ikke overraskende ettersom han i den langvarige debatten om trasevalg, har valgt å undervurdere ulempene ved øst.

Dette gjelder spesielt bydelene Briskebyen og Disen, næringsvirksomhet på Danielstranda og Midtstranda og landbruk på gårdene Børstad og Tommelstad.

Jeg kan forsikre Trond Kjernli, at min overbevisning om ulempene ved øst langt overstiger negative konsekvenser ved det som kunne blitt et vestlig alternativ, men som nå ender på Hamar stasjon.

All båndlegging for et dobbeltspor i vest gjennom byen, er fjernet nord for Viktoriaundergangen. Dette betyr at nåværende trase forblir den beste garantien for at strandsonen ikke blir nedbygget i denne delen av byen.

Når Bane Nor mener at dobbeltsporet skal føres fra Åkersvika helt fram til Hamar stasjon, bør vi applaudere beslutningen.

Hamar er igjen innafor Stortingets opprinnelige målsettinger i Nasjonal transportplan, med Indre Intercity (IC) til Hamar og to avganger til Oslo i timen.

Beslutningen om å definere Hamar som del av ytre IC var trolig en reaksjon på at kommunestyret vedtok trase øst i 2016, til tross for flere innsigelser fra Statlige myndigheter. Staten la imidlertid grunnlaget for et kompromiss om Hamar stasjon som nå blir realisert.

Dette var godt politisk håndverk av Einar Busterud som ufortjent får pryl fra egne øst tilhengere.

Kommunestyret legger nå vekk gamle drømmer om statlige investeringer, i størrelsesorden 12 til 15 milliarder kroner for et dobbeltspor gjennom Hamar. Dette er en klok realpolitikisk tilnærming av et stort flertall i Hamar kommunestyre.

Med nye planer om blokkbebyggelse på Tjuvholmen, har strandsonen vesentlig andre utfordringer enn at det går tog på det gamle sporet fra Hamar stasjon og nordover.

Konspirasjonsteorier om at BaneNor ser dobbeltspor fram til Hamar stasjon, som en start på en vestlig trase, er tatt ut av løse lufta.

Dobbeltspor fram til Hamar stasjon gir full uttelling for Hamar i kampen om statlige investeringsmidler. Det er politikk på det beste å sluke noen "politiske kameler" og se framover i et byutviklingsperspektiv.