Det er selsom lesning å se hva enkelte grupperinger foreslår om driften av bygdealmenningene. Senest hva MDG ifølge pressen krevde i årets siste møte i Hamar kommunestyre.

Hele almenningssystemet må opp til revisjon, landbrukskontoret bør vingeklippes og kommunestyret må få bestemme hvordan skogen skal drives. Intet mindre!

Disse forslagene kommer som det hittil siste i en lengre tids jeremiade over hvordan Vang almenning ødelegger natur og legger hindringer i veien for tur- og friluftsopplevelser.

Vegbygging kritiseres, tømmerhogst kritiseres. I det hele tatt synes almenningens ledelse å være preget av kunnskapsløshet og manglende samfunnsansvar.

Landbrukskontoret får også sitt pass påskrevet. Kontoret har godkjent almenningens planer. Ifølge pressen mener MDG derfor at almenningens driftsplaner heretter må behandles av kommunestyret. Med andre ord at fagkontoret innen landbruk skal fratas denne myndigheten.

Sist, men ikke minst, vil kritikerne selve organiseringen av norske almenninger til livs. Et mer enn fem hundre år gammelt lovfestet system skal vrakes. Politikerne – det offentlige – skal overta.

Almenningen er en privat eiendom. Den eies av grunneierne i bygda. Det er ganske utrolig at noen i fullt alvor går inn for å ta fra eierne disposisjonen over egen eiendom.

Slike overgrep hører hjemme i andre land som vi neppe ønsker å bli slått i hartkorn med. På årsmøtene i almenningen velger grunneierne styre, godkjenner driftsrapporter og regnskap, og behandler styrets forslag til drift og tiltak.

Med andre ord en demokratisk organisasjon som politikere verken kan eller skal gripe inn i.

Landbrukskontorene er kommunenes egne fagorganer innen jord- og skogbruk.

Der sitter det folk med større kunnskaper og mer innsikt i landbruk enn det en kan forvente å finne blant alminnelig folkevalgte.

Å ta fra landbrukskontoret myndigheten til å godkjenne almenningens driftsplaner, er en vingeklipping som vitner om ubegrunnet mistillit til de som jobber der.

Driften av Vang almenning synes å være på linje med måten øvrige almenninger på Hedemarken drives på.

Før i tida foregikk uttak av tømmer som plukkhogst der enkelt-trær ble hogd og tatt ut. Denne driftsmåten kunne brukes fordi hogsten foregikk manuelt, og utkjøringen skjedde med hest.

I dag er plukkhogst ikke mulig, hverken praktisk eller økonomisk. I den grad hogstflater oppstår, foretas det markberedning og nyplanting. Med andre ord et naturlig og nødvendig generasjonsskifte av skogen.

Driftsveger bygges for å frakte ut tømmeret effektivt. Dette er også skånsomt overfor naturen. Alternativet ville være å frakte tømmeret til bilvei med lassbærere, noe som ville innebære svært store kjøreskader på kryss og tvers i skogen.

Og selvsagt uhyre kostbart. Dagens tømmerbiler krever gode skogsveger. Det er også krav om en viss standard for å få godkjent nye veger. Bilvegene i almenningen øker også tilgjengeligheten for jegere, bærplukkere og friluftsfolk.

Å ta fra landbrukskontoret myndigheten til å godkjenne almenningens driftsplaner, er en vingeklipping som vitner om ubegrunnet mistillit til de som jobber der.

Finn-Åge Løvlien, Pensjonist 

For en alminnelig iakttaker ses eksempler på at Vang almenning bruker ressurser på tiltak som både utgjør naturvern og imøtekommelse av friluftsinteresser.

Se for eksempel på hvordan et stykke gammel og utrangert fjellveg ved Puttsjøkrysset er tilbakeført med torv- og lyngdekke og som om noen år vil bli skogdekket,- eller les om almenningens generøse tilbud om å dekke det meste av kostnadene til nytt lysanlegg i løypene innenfor Gåsbu!

Det tjener flertallet i Hamar kommunestyre til ære at de hverken vil politisere almenningens drift eller vingeklippe landbrukskontoret.

Noe annet hadde da heller ikke vært å vente!