BI/BJØRVIKA (Nettavisen): Professor emeritus Ole Gjems-Onstad har gjort et dypdykk i forslaget til neste års statsbudsjett.

– Aldri har så mange «skatteflyktninger» forlatt Norge. Likevel forties det helt i budsjettdokumentene, sier han lakonisk til Nettavisen.

Han synes ikke det er overraskende ut fra retorikken, men trist at regjeringen ikke har tatt lærdom av alle som flytter fra Norge.

75 av de 400 mest formuende, med en rikdom på 780 milliarder, har valgt Sveits foran Norge.

– Maaseide og Co hetses

Sist ut er Sats-gründer Bjørn Maaseide.

– Hetsen Maaseide og de andre som flytter opplever, gjør at terskelen for en eventuell retur til Norge blir høyere, sier han.

– Jeg er redd sentrale politikere og samfunnstopper som statsråd Geir Pollestad, LO-leder Peggy Hessen Følsvik og SV-topp Kirsti Bergstø ikke forstår hvor hardt bruk av skjellsord mot navngitte enkeltpersoner virker. De skaper et utall overskrifter og en tsunami på sosiale medier. Adressatene husker det resten av livet.

– Hva kan vi vente oss fremover?

– Jeg er redd dette bare fortsetter. Budsjettet er helt tydelig: Det blir ingen reduksjon på formuesskatten i denne stortingsperioden. Ved ikke å inflasjonsjustere innslagspunkter er formuesskatten egentlig skjerpet.

Les også: Svindeldømt Ap-politiker med frekkhetens nådegave

Gjems-Onstad tviler på at vi kan vente oss store lettelser i formuesskatten selv med et regjeringsskifte, men Høyres nye partiprogram vil gi noen hint.

– Høyre har sagt de ikke ønsker å tenke kroner, snakker lite om verdiskaping og lar venstresiden sette premissene om formuesskatten. Selv Høyre er redd for å alliere seg med «de utskjelte milliardærene». Det gjør nok at en del fortsatt tenker på å flytte fra landet. Noen av dem mister vi nok for godt.

– Skaper et skattefengsel

– «Ryk og reis» er lov å si, hva med å få exit-milliardærene til å komme tilbake?

– Det er det lite snakk om. Heldigvis sier budsjettet intet om den umiddelbare exit-skatt det har vært tale om og som gjør at enkelte kunne risikere å måtte betale titalls eller hundretalls millioner ved flytting. De som har ivret for exit-skatt, forstår ikke at man derved kunne gjøre Norge til et skattefengsel. Ved å flytte tilbake, ville man sitte fast.

Det farlige for Norge er at vi har oljepengene, mener professoren.

– Det gjør at en dårlig økonomisk politikk som skremmer bort verdiskapere, først får betydning år frem for arbeidsplasser. Derfor kan norske politikere fortsette en politikk og en utskjelling andre land ikke kan ta sjansen på, sier Gjems-Onstad.

«Exit-skatten» som SV fikk trumfet gjennom i fjor høst, er foreløpig satt på vent. Den kan være i strid med EØS-avtalen og nå i forhold til Sveits EFTA-avtalen.

Formuesskattesatsene og tersklene inflasjonsjusteres ikke og holdes uendret fra 2023: Satsen for formuer mellom 1,7 og 20 millioner kroner er 1,0 prosent og over 20 millioner kroner 1,1 prosent.

– Mest vellykket når folk flytter ut

– Ironisk sagt er det mest vellykkede med formuesskatten er at folk flytter fordi det fører til at det blir mer likhet.

– Det er jo ingen mer effektiv måte å få likhet på: For hver eneste milliard som forlater landet, blir jo resten av Norge 200 kroner likere. Det er bare å dele 1000 millioner på 5 millioner.

Det skadelige i dette for velferden mener han er åpenbar:

– Vi blir likere, men vi blir jo også fattigere. Asker kommune blir fattigere ved at Kjell Inge Røkke har flyttet. Det blir mindre velferd. Ønsker du et vellykket næringsliv, vil du per definisjon ha ulikhet. Noe ulikhet er bra. Absolutt likhet ville være forferdelig. Problemet er at i Norge i dag er likhet blitt et absolutt mål uten at det presiseres hva slags likhet og hvor meget likhet man snakker om, sier Gjems-Onstad.

– «Nullskattyter» er et fake begrep

Gjems-Onstad mener begrepet «nullskattyter» skaper snubletråder i debatten.

– Du taper debatten om formuesskatten hvis du godtar at «nullskattyter» er et reelt begrep: Vi får ikke 25.000 nullskattytere ved å fjerne formuesskatten.

Han forklarer videre at for deg som aksjonær, skal skattesatsen samlet sett bli som om du var arbeidstaker og hadde lønn.

– Dermed klarer du ikke å bli nullskattyter i den forstand vi alltid snakker om skattesatser, fordi vi regner inn din andel som aksjonær av selskapets skatt.

– «Nullskattyter» er et fake begrep, som bare forvirrer. Det er verdt å merke seg at Finansdepartementet aldri bruker dette begrepet, og heller ikke mange skatteøkonomer på venstresiden. Politikerne gjør det, selv Erna Solberg, det er veldig synd.

En måte å tydeliggjøre at man som aksjonær ikke er i nullskattyter, ville være å ta med i skatteavregningen den enkeltes andel av selskapets skatt, mener professoren.

– Veldig farlig

Det er særlig én gruppe Gjems-Onstad frykter går under radaren:

– Det er en gruppe jeg tror er veldig farlig for oss, det er de som holder på å få til noe. La oss si du har et selskap med idéer som kan komme til å gå veldig bra, men du er ikke børsnotert – slik at verdiene i selskapet ikke slår ut skattemessig.

– Hvis din eierandel potensielt er verdt 100 millioner kroner, vil du få en formues- og utbytteskatt på over én million i året, selv om selskapet ikke tjener penger. Den eneste måten å finansiere skatten på, ville være å selge eierandeler.

Gjems-Onstad går i rette med de politikere som mener det ikke er et problem: «Det er da bare å selge.»

– Det viser de unge gründerne det her ofte er tale om, at de slett ikke forstår. Du selger ikke din drøm om å lykkes for å betale formuesskatt. Og disse personene som ennå ikke har fått en formue som slår ut skattemessig, kan flytte til en rekke land, herunder Sverige som generelt har mye bedre skatteregler for oppstartsbedrifter.

61,9 prosent

Gjems-Onstad er bekymret for hvordan det skal gå med privat verdiskapning.

– Det offentlige dominerer fastlandsøkonomien med over 61,9 prosent, som er ti prosentpoeng høyere enn andre land det er naturlig å sammenligne oss med. Dette endrer et viktig premiss for skattedebatten. Man behøver ikke lenger balansere ethvert forslag om skattereduksjon med skatteøkninger. Den private del av fastlandsøkonomien bør ut fra vanlig økonomisk tenkning få større plass.

– Dette må reduseres, og da må vi se på de skattene som skader mest, som formuesskatten, og endre eller fjerne den.

Gjems-Onstad understreker at det rammer så mange flere enn de såkalt «velstående».

– Holder knapt til et toalett på Frogner

– Hvem er de rike i Norge i dag?

– Det er et veldig flytende begrep. «Rik» brukes i Norge i dag om veldig mye forskjellig, det er blitt et vagt skjellsord. Noen snakker om det å ha en million, som å være millionær. Man glemmer at det knapt holder til et toalett på Frogner.

Han mener vi bør skue til resten av Skandinavia:

– I Danmark og Sverige, som også har en ikke-sosialistisk rikspresse, avkles politikere i større grad enn her. Der tror jeg de skjellsord og lettvintheter en del politikere bruker i norsk debatt, i større grad ville blitt avkledd. Norge er mer et ekkokammer der det å ha fått til noe nærmest er blitt mistenkelig.

Gjems-Onstad har blinket ut datoen 15.03.26.

– Hvis vi får et regjeringsskifte i 2025, er første mulighet du kan håpe på en lette i formuesskatten når du betale forskuddsskatt 15. mars 2026.

Les også: Avfeier rykter om arveavgift

Arveavgiften: – Følg med!

– For mulig fremtidig arveavgift er det grunn til å følge med når Ap vedtar sitt nye program våren 2025. I dag sier programmet tydelig at det ikke skal innføres arveavgift, og det skjer neppe i denne stortingsperioden.

Her gjelder det å følge nøye med, ifølge skatteeksperten:

– Hvis denne formuleringen tas bort, betyr det at venstresiden i Ap i lag med SV og Rød kan vinne frem med å innføre arveavgift. Da bør man følge med valgnatten i 2025. Vinner de rødgrønne, kan det bety at man kan overføre eiendeler arveavgiftsfritt frem til budsjettet legges frem i oktober.

Skjer det, kan vi få raske endringer:

– Arveavgiften vil komme brått. Man kan ikke si at den kommer fra nyttår. Da ville det norske folk gå til en kjempedugnad med generasjonsoverføringer mens det fortsatt var tid, avslutter Gjems-Onstad.