(Nettavisen): Det sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen til Nettavisen. Priskrigen på smågodt er i full gang nå før påske, og flere butikker selger påskegodtet til sterkt reduserte priser.
Dumpingen av godteriprisene får flere til å slå alarm..
Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin ved NTNU, mener konsekvensene av priskrigen er åpenbare:
– Sideeffekten er en veldig stor økning av fedme over tid, og dette har vi ikke virksomme grep mot.
Politikerne har fritatt næringslivsaktørene fra å ta ansvar for å bidra til bedre kosthold, mener Krogstad.
– Det som virker er å regulere pris og tilgjengelighet, det viser all vitenskap om folkehelsetiltak. Vi trenger grep som regulerer det frie markedet og beskytter folk mot det som er helseskadelig, sier professoren.
Tirsdag ettermiddag registrerte Nettavisen kraftige prisfall på en rekke påskevarer.
– Mange vil slippe
Nettavisens sjekket prisene mandag formiddag, og da var laveste pris på smågodt 5,90 per hektogram hos nett-matbutikken Oda. En ny sjekk tirsdag ettermiddag viser at flere butikker nå setter ned godteri-prisene.
Gerhardsen frykter konsekvensene av at folk «blir påtvunget» usunne valg.
– Lavere priser gjør at folk kjøper mer, og det vi har kjøpt, det spiser vi. Når vi vet at sju av 10 har overvekt eller fedme, vil mange ønske å slippe en slik ekstra sukkerboost inn mot ferien, sier hun.
– Hvor skadelig kan dette være for folk?
– Problemet er ikke et fullt påskeegg på påskeaften, men at det så lett blir veldig mange smågodt-anledninger når det blir så billig. Dette handler om summen og hverdagsvanene, ikke unntakene, påpeker Gerhardsen.
Hun sier utfordringen er når unntakene også blir hverdag, som det fort blir når godteri blir svært billig.
– For de som strever med vekta, gjør slike tilbud det ekstra vanskelig å velge bort et beger med banansjokolade, sure føtter og fersken, sier generalsekretæren.
– Systemfeil
Professor Krokstad er også kritisk til dagligvarekjedenes priskrig.
– Matvarebutikkene bidrar ikke i vårt kollektive strev for å skape en bedre folkehelse, slår han fast overfor Nettavisen.
Det er en systemfeil når butikkene kappes om å selge godteri og brus så billig som mulig, fremholder han:
– Hvis vi hadde fått med oss næringslivet på en felles jobb for å skape god folkehelse, kunne vi oppnådd formidable ting. Men noen vil ikke være med på det. Dagligvarekjedene tenker bare på omsetningen, og da får vi ikke til det, påpeker Krokstad.
Han er nådeløst kritisk mot både butikkbransjen og politikere som lager lovene og reglene de forholder seg til.
– Man kunne jo forvente at de ønsket sine kunders beste og at de av egen etisk overbevisning valgte å bidra til en god folkehelse, men det ser vi at de ikke gjør. Og bak dette ligger den politiske ideologien der det er økonomisk vekst, og ikke menneskers helse, som er målet, sier han.
– Går an å stå over
Gerhardsen mener matbutikkene er nødt til å ta mer ansvar for folks helse.
– Priskrig på smågodt bør ikke være en del av påskeritualene, det går an å velge å stå over. Vi håper flere vil være med å gjøre det lettere for kundene å ta gode helsevalg, er hennes oppfordring til dagligvarebransjen.
Kiwi har allerede sagt at de vil ta sukkeret vekk fra kassaområdet, som hun mener er en god start.
– Pris er noe av det aller viktigste som påvirker valgene våre. Vi som jobber for bedre folkehelse ønsker oss derfor priser som gjør den sunne maten billigere og den usunne dyrere. Her ønsker vi oss politikere som vil gjøre noe med dette, som å bruke moms og avgifter til å ta vare på helsen vår, sier Gerhardsen.
– Det går feil vei
Høy skatt på sukker og lovregulert størrelse på brusflasker er tiltak som hadde virket, hevder Steinar Krogstad.
– Man kunne for eksempel bestemt at brusflasker skulle være maks en halv liter. Det hadde helt sikkert påvirket omsetningen, sier professoren.
Krogstad oppfordrer Kiwi, Rema, Extra og de andre kjedene til å ta mye mer ansvar:
– Jeg ber dem tenke over hva slags rolle de ønsker å ta i samfunnet. Er de interessert i å bidra til et felles beste? Dialogen er vanskelig, for de sier det ene og gjør det andre. Omsetningen styrer og er målet, og resultatet er tydelig. Vi har en løpsk utvikling av fedme. Det går feil vei.
– Mange koser seg litt ekstra
Bendik Solum Whist, bransjedirektør for dagligvare i Virke, representerer butikkjedene. Han er forelagt kritikken fra Gerhardsen og Krokstad, men svarer ikke direkte på påstandene om at kjedene bidrar til fedme.
– Påsken er en tid som kjennetegnes av at mange koser seg litt ekstra, og derfor senkes prisene på typiske påskevarer. Det gjelder ikke bare sukkerholdige produkter, men også appelsiner og påskelam. Den harde priskrigen kommer forbrukerne til gode i form av lavere priser, sier Solum Whist.
Butikkjedene konkurrer hardt om å ha de laveste prisene også på sunne varer, hevder han.
– Konkurransen mellom dagligvarekjedene er knallhard innenfor en rekke varekategorier, for ikke å snakke om når det gjelder sunne varer, slik som frukt og grønt.
Norgesgruppens og Rema-, og Coop-butikkenes medlemsbonuser på frukt og grønt illustrerer dette, mener Whist, som også trekker fram Menys 30 prosent fiskerabatt på tirsdager og at butikkene har begynt å plassere de sunne varene mer sentralt for kundene.
Også vareplasseringen er i endring, mener bransjedirektøren:
– De aller fleste har flyttet frukt- og grøntavdelingen til inngangspartiet av butikken for å få folk til å kjøpe mer frukt og grønt. Det rapporteres om at dette er et grep som har god effekt, sier Bendik Solum Whist.