(Nettavisen): De fleste brød i butikken er merket med den såkalte Brødskala'n. Og denne skal gjøre det lettere for oss å se hvor grove brødene er. Men i stedet skjer det motsatte, mener ernæringsprofessor Birger Svihus.
– Jeg mener Brødskala'n villeder folk, sier Svihus.
Svihus mener også det er uheldig at brød kan manipuleres for å få en høyere grovhetsprosent
Merking av loff
Brødskala'n består av en runding som er delt i fire kakestykker. Og grovheten på brødet rundes alltid opp til neste kakestykke. Et brød med 26 prosent grovhet rundes opp til to kakestykker. Og en loff med 0 prosent grovhet rundes opp til et kakestykke.
– Brødene ser grovere ut enn de er fordi Brødskala'n runder opp til hele kakestykker. Et brød som for eksempel er 56 prosent grovt rundes opp til tre kakestykker og kan se ut som om det er 75 prosent grovt, sier Svihus.
– Det er jo også helt meningsløst at en loff med 0 prosent grovhet ser litt grovt ut siden kakediagrammet er en fjerdedels skravert, sier Svihus.
Forsvarer Brødskala'n: Se svaret fra organisasjonen, som står bak merkeordningen, lenger ned.
Ernæringsfysiolog ved Aker universitetssykehus, Kirsti Bjerkan, mener Brødskala'n kan føre til forvirring.
– Noe som kan være problematisk er at to brød kan være i samme grovhetskategori og allikevel være svært ulike i hvor mye sammalt, hele korn og kli de inneholder, sier Bjerkan.
– Dermed kan to brød kan se like sunne ut, men det kan være store forskjeller, sier hun.
– Får hele Meny til Kiwi-Pris: – Undergraver sitt eget konsept
Spiser for lite grovt
Brødskala'n skal egentlig gjøre det lett å velge grove brød. Og det trenger vi. For per i dag spiser vi for lite fullkorn. Kun 27 prosent av menn og 25 prosent av kvinner som følger helsemyndighetenes råd: Kvinner bør få i seg 70 gram fullkorn per dag og menn 90 gram.
– Jeg synes Brødskala'n er mest problematisk for brød som merkes med tre «kakestykker» og betegnes som «grovt», sier Bjerkan.
Hun trekker fram eksempel på to brød som ser like grove ut på Brødskala'n, men hvor det er store forskjeller når det kommer til hvor sunne brødene er.
– Et brød med en andel av sammalt mel, hele korn og kli på 51 prosent. er ikke særlig grovt. Mens et brød med en andel på 75 prosent er et brød vi vil tenke på som grovt og ganske sunt, Bjerkan.
Svihus mener ordningen med å runde opp til neste kakestykke, gjør at man får inntrykk av at mange brød er grove.
– Jeg synes ikke Brødskala'n virker etter hensikten. Nærmere 80 prosent av kornet vi spiser i dag er siktet hvetemel. Det til tross for at det ikke ser slik ut når du går i brødhylla, sier Svihus.
Stor variasjon i antall brødskiver
Grovt brød kan bidra til at vi får i oss nok fullkorn. Det er viktig for å hindre sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes 2 og kreft i tykk- og endetarmen. I tillegg kan grove kornprodukter bidra til å holde vekta stabil.
Grovhetsprosenten har alt å si for hvor mye fullkorn vi får i oss. For jo mindre grovt brødet er, jo flere skiver må man spise for å få i seg nok fullkorn hver dag.
Så mange skiver må en kvinne spise:
- 100 prosent grovt: Tre brødskiver
- 75 prosent grovt: Fire brødskiver
- 50 prosent grovt: Seks brødskiver
- 25 prosent grovt: 12 brødskiver.
Så mange skiver må en mann spise:
- 100 prosent grovt: Fire brødskiver
- 75 prosent grovt: Fem brødskiver
- 50 prosent grovt: Åtte brødskiver
- 25 prosent grovt: 15 brødskiver
Beregningen er basert på at en brødskive med 100 prosent grovhet har 24 gram fullkorn i seg.
– Kan bli lurt
Under merket til Brødskala'n skal det også oppgis grovhetsprosenten på brødet, men det er ikke alltid så lett å se, og heller ikke noe alle vet om.
Madelen Foss (35) er opptatt av å kjøpe grovt brød men synes ikke Brødskala'n er til god hjelp.
– Jeg synes ikke det er helt enkelt å skjønne Brødskala'n. Det hadde vært lettere å forstå om merket viste hvor grovt brødet faktisk var i stedet for at det er delt opp i fire kakestykker.
Rebekka Hanssen (24) og Linn Marie Østengen (27) er også opptatt av å kjøpe grovt brød.
– Problemet med Brødskala'n er at man kan bli lurt til å tro at brødet er grovere enn det egentlig er, sier Linn Marie Østengen (27).
– Det er jo dumt hvis folk tror de spiser veldig grove brød, og så er det egentlig bare halvgrovt, sier Rebekka Hanssen (24).
Rema 1000 selger samme vare til veldig ulik pris
– Manipulerer brødet
Professor Birger Svihus reagerer også på den han kaller for manipulering av brød.
– Det er et problem at grovheten kan manipuleres ved å tilsette mye kli til siktet hvetemel. Man kan få et 100 prosent grovt brød ved å bruke siktet hvetemel og tilsette kli, sier Svihus.
Ved å tilsette kli kan man nemlig øke grovhetsprosenten på brødet. Kli er det harde ytre skallet på et korn.
– I melproduksjonen skiller man kli fra hvetemelet. Og så tilsetter man kli igjen når man baker. Men dette gjør melet og klien veldig finmalt. Og for fordøyelsen er dette negativt, sier Svihus.
– Bruker man grovt mel i stedet bruker kroppen lenger tid på å ta opp næringsstoffene og man får en mindre stigning i blodsukkeret, sier han.
Ved å tilsette mindre mengder kli kan grovheten økes.
–Man kan for eksempel lage et halvgrovt brød ved å bruke 95 prosent siktet hvetemel og 5 prosent kli. Det er ikke i nærheten av like bra om om man hadde bakt brødet med grovt mel, sier Svihus.
Det er faktisk mulig å lage brød som er langt over 100 prosent grovt. Svihus mener det er uheldig.
– Formålet med Brødskala'n er å få folket til å spise fullkornsprodukter heller enn siktet hvetemel. Til tross for dette er to tredjedeler av det melet vi spiser som bakevarer produsert i Norge siktet hvetemel, sier Svihus.
Svihus ønsker å bytte ut Brødskala'n.
– En bedre og enklere måte å fremme fullkornprodukter og redusere andelen siktet hvetemel, kunne simpelthen vært å oppgi prosentandelen siktet hvetemel og siktet speltmel av total melmengde i brødet, sier Svihus.
– Dette ville blitt et logisk tall som aldri kunne blitt mer en 100 prosent, og vil ikke gjort det mulig å merket et brød hovedsakelig basert på siktet hvetemel som 100 prosent grovt, sier han.
Forsvarer ordningen
Det er Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) som står bak Brødskala’n.
De har ikke undersøkt om folk faktisk forstår hvordan Brødskala’n fungerer, men sier de nå vil vurdere dette.
– Vi har aldri fått henvendelser om at noen har problemer med å forstå Brødskala’n, Imidlertid har vi fått flere henvendelser på at den er visuell og enkel og forstå og kommuniserer hvilke brød det er mye grovt mel i, og hvilke brød det er lite grovt mel i, sier direktør i BKLF, Gunnar Bakke.
Han mener merkeordningen er enkel og gjør det lett å ta sunne valg. Han viser også til at grovhetsprosenten oppgis under skala-merket. Dessuten viser han til at Brødskala'n nylig vant en pris delt ut av Helsedepartementet for sunn markedsføring.
– Det er et merkekrav at det alltid i tillegg skal stå eksakt grovhetsprosent under skalaen, sier Bakke.
Loff med 0 prosent rundes opp til et kakestykke. Og et brød med 51 prosent rundes opp til tre. Hvorfor er det slik?
– Her har vurderingen hele tiden vært at kakediagrammet viser til kategoriinndelingene som er 0-25, 25-50, 51-75, 76-100 prosent, sier Bakke.
Hvorfor er det bra å runde opp til hele kakestykker?
– Det er uansett den konkrete prosenten som står under merke på hvert produkt som er det vesentlig for forbruker. Reglene for kakeinndeling er foretatt etter en omstendelig prosess med innspill fra bransjen og myndigheter, og jeg har til nå ikke fått tilbakemeldinger på at dette er et problem, sier Bakke.
Hvorfor er ikke prosenttallet oppgitt med større skrift?
– Bestemmelsene rundt Brødskala'n er jevnlig oppe til nye revisjoner basert på innspill. Det har ikke vært noe poeng for oss å ha merket utydelig, snarere tvert om. Vi har ikke fått noen innspill på dette som et problem tidligere, sier Bakke.
Professor Birger Svihus peker på at vi spiser alt for mye siktet hvetemel. Er du enig?
– Det er en påstand jeg ikke har noe kommentar ti. Forbruker velger selv hvilke varer de vil kjøpe. Vårt mål med Brødskala'n er å gi forbruker informasjon nok til å velge produkter som er sunnere med mer grovt og sammalt mel i, som er anbefalt av helsemyndighetene, sier Bakke.
Svihus peker også på at det er uheldig at man kan tilsette kli for å få opp grovhetsprosenten. Hvorfor er det greit, mener dere?
– Kli er naturlig del av kornet og disse skallpartiklene inngår i begrepet sammalt mel. Effekten av å spise kli er den samme som å spise sammalt mel, sier Bakke.