Regjeringen foreslår i høstens budsjettforslag en ny økonomisk modell for å beregne tilskudd til landets friskoler, en modell som hverken er konsekvensutredet eller gjennomarbeidet sammen med fagmiljøene som berøres.

De foreslåtte endringene vil få store negative konsekvenser for friskolenes allerede stramme økonomi. Regjeringen vil kutte inntil 30% av tilskuddet vårt som tilsvarer i overkant av en halv milliard kroner årlig fordelt på landets friskoler.

Verst går det ut over skolene som har elever fra 1. – 10. trinn, de såkalte kombinertskolene.

Den nye modellen er helt sikkert utarbeidet med de beste intensjoner, med ønske om en rettferdig fordeling, men konsekvensene er alvorlige for skolene våre. Vi er ideelle, strengt regulert og kan ikke ta ut utbytte.

Alt tilskudd skal komme elevene til gode. I utgangspunktet skal en friskole få 85% av midlene en offentlig skole ville fått per elev, og står fritt til å ta inntil de resterende 15% som foreldrebetaling. I praksis får friskolene likevel mindre.

Vi ber om at forslaget til ny finansieringsmodell stanses, og at gammel modell må bli stående til en grundig konsekvensutredning er gjort i samarbeid med friskoleorganisasjonene og fagmiljøet for øvrig.

Friskolene er allerede underfinansierte. Friskolene driver billigere enn offentlig skole. I en offentlig skole telles ikke utgifter til f.eks. bygg og vedlikehold med i skolebudsjettet siden det er i et annet kommunalt regnskap, mens dette er utgifter friskolene må dekke selv.

Dersom alle landets friskoleelever skal overføres til offentlig skole vil det koste kommunene mer, for ikke å nevne at det vil måtte bygges flere skoler for å få plass til elevene som nå går i friskoler.

Dersom regjeringens forslag til ny tilskuddsmodell med en reduksjon på inntil 30% blir vedtatt, vil det ramme 1-10 skolene særlig hardt. I regjeringens forslag vil barne- og ungdomsskoler som har samme elevtall som en ren ungdomsskole få utbetalt like mye tilskudd.

Det er dyrere å drifte en kombinert skole med ti trinn enn en ren ungdomsskole med tre trinn. Dette har sammenheng med flere ansatte og høyere lønnskostnader.

Skolene vil få en umulig oppgave med å dekke tapte inntekter samtidig som utgiftene våre øker i takt med økte lønnskostnader og økte driftskostnader.

Dette vil føre til at vi må omorganisere og redusere lærerstillinger og det vil gå ut over elevens skoletilbud. Det er ikke bærekraftig over tid.

Det vil også ødelegge for det systematiske og helhetlige pedagogiske tilbudet vi ønsker å tilby.

Det er ikke skoleplikt i Norge, men opplæringsplikt. Det er en grunnleggende menneskerett for foreldre å ha mulighet til å velge skole for sitt barn, i tråd med sin egen overbevisning. Dette er nedfelt i FNs menneskerettigheter.

Det er i alles interesse at det offentlige skoletilbudet er så godt som mulig. Samtidig er det viktig å sikre mangfold, sikre ivaretakelse av alternative løsninger og sikre valgfrihet.

Friskolene tilbyr pedagogiske alternativ og noen vektlegger livssyn. Ikke som en motvekt eller konkurrent til offentlig skole, men som et supplement.

Når regjeringen nå foreslår en tilskuddsmodell som struper inntektene til friskolene så kan dette få innvirkning på foreldrenes valgfrihet og er i strid med menneskerettighetene.

Vi ønsker at alle barn og unge skal nå sitt fulle potensiale. Vi drømmer oss gjerne til en verden hvor vi ikke trenger å «måle» oss med hverandre, men dyrke det at vi nettopp er forskjellige. Likevel opplever vi at det er akkurat det som gjøres, når vi snakker om friskoler og offentlig skoler.

Alle skal tvinges inn i samme form. Hvor blir det av verdier som frihet og mangfold? Vi mener det må finnes ulike måter å organisere barns skolehverdag på.

Vi er glade for at Norge er et av de få landene i verden som gir offentlig tilskudd til skoler med anerkjente, alternative pedagogiske retninger og livssynsskoler. Det gir muligheten til at de fleste familier kan ta et reelt valg for sine barn, uavhengig av privat økonomi.

Konsekvensene av dette forslaget, vil bli at færre av våre skoler kan tilby et helhetlig opplæringsalternativ med kombinerte barne- og ungdomsskoler.

Vi ønsker å fortsatt kunne tilby trygge og gode skoler med høy kvalitet på opplæringen for de barn og familier som ønsker et alternativ til offentlig skole.

Bare her i Innlandet berøres mange av regjeringens forslag. Det er 1533 elever og 426 ansatte som har sin skolehverdag i ulike typer friskoler i vårt fylke (fjorårets tall fra GSI) fordelt på 21 skoler. Alle disse familiene er også skattebetalere og bidrar inn i statens økonomi.

Vi er mange som er glad i skolene våre og vi er kjempefrustrert over at regjeringen foreslår å frata oss muligheten til å drive skole uten noen som helst form for konsekvensutredning eller dialog og til og med på helt feil grunnlag.

  • Vi appellerer til dere foreldre som fortsatt ønsker at det skal være valgfrihet når det gjelder hva slags skole dere velger for deres barn.
  • Vi appellerer til dere politikere som sitter som folkevalgte representanter i kommuner og fylker i landet vårt om å sørge for at friskolene fortsatt skal ha levedyktige kår i landet vårt. Hev røsten mot dette forslaget som slår så urettferdig ut mot skolene våre!
  • Vi appellerer til regjeringen som har ansvaret for å arbeide for en god skolepolitikk for alle landets barn og unge.

Vi ber om at forslaget til ny finansieringsmodell stanses, og at gammel modell må bli stående til en grundig konsekvensutredning er gjort i samarbeid med friskoleorganisasjonene og fagmiljøet for øvrig.