Renten nærmer seg like ille som på 80-tallet da den passerte 16 prosent

(Nettavisen): Norges Bank har satt opp renten hele 11 ganger fra bunnen for under to år siden, og det er ventet at renten skal øke enda et par ganger.

Det betyr i så fall boliglånsrente for mange rundt 6 prosent. Noen økonomer tror den skal enda lenger opp.

Men mange av Nettavisens lesere er påpasselige med å påpeke følgende: På 80-tallet var rentenivået mye høyere. I en periode var den godt over 16 prosent.

Dagens rentenivå er dermed ingenting. Ikke sant?

En sannhet med store modifikasjoner

Sammenligning av dagens rentenivå med toppen på 80-tallet er derimot svært misvisende.

• Skattesystemet den gang var veldig lukrativt for dem med mye lån
• Nordmenn har mye, mye mer gjeld nå enn den gangen.

Nettavisen har derfor spurt flere økonomer om hvor høy renta i dag må være, før det i realiteten blir like høy som på 80-tallet.

Ifølge investeringsdirektør Robert Næss i Nordea er det – under noen forutsetninger – allerede slik at man i dag betaler like mye eller mer enn på 80-tallet.

Staten tok mesteparten av renteregningen

Den virkelig store forskjellen fra 80-tallet, er skattesystemet.

Tidligere hadde Norge en skyhøy marginal skattesats, men samtidig kom hele rentekostnaden som fratrekk i skattegrunnlaget. Jo mer du tjente, jo mer lukrativt ble det å ha mye lån.

• I dag kan alle, uansett inntekt, trekke fra 22 prosent av rentekostnadene på skatten. (100 kroner i renter, gir deg 22 kroner lavere skatt.)

• På 80-tallet var det på toppen mulig å trekke fra 74 prosent av rentene på skatten under optimale forutsetninger, men reelt noe mindre. Høyt rentefradrag sørget også for at du klatret fort nedover på «skattestigen».

– Hvis du hadde en godt betalt jobb med inntekt på 200.000 kroner så kunne du jo låne en million til 14 prosent rente og da ble du nesten nullskattyter, sier Robert Næss.

– Det var nok ikke alle som fikk fullt rentefradrag. Men gjennomsnittslønnen lå på 86.320 i 1980, så de fleste måtte betale minst 60 prosent marginalskatt. De fleste endte opp med å slippe den høye marginalskatten nettopp på grunn av de romslige rentefradragene, påpeker han.

Kan komme dårligere ut i dag enn den gang

Fordi skattefradraget varierte med inntekt, er det ikke mulig å finne fasiten på hvor høy dagens rente må være før den blir like ille som på 80-tallet.

Næss i Nordea påpeker samtidig en annen effekt av det høye rentefradraget som slo kraftig ut for nyetablerte med vanlig .

– I og med at rentenivået var så høyt så betalte man mye renter og lite avdrag de første årene. Så dersom vi ser på første året, og fordeling på renter og avdrag, så bruker man allerede i dag mer enn på den tiden, sier Robert Næss.

Han legger fram denne skissen ment som illustrasjon på hvordan skattesystemet kunne påvirke det første året av et annuitetslån.

Enorme variasjoner

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets påpeker at marginalskatten var blitt redusert da normal boliglånsrente passerte 16 prosent. Dermed var ikke hjelpen størst da behovet var størst.

Da rentetoppen traff i 1987 var «normal» lønn 161.140 kroner, som ga en marginalskatt på 41-53% avhengig av sivilstatus.

• Ved høy inntekt kunne man trekke fra 67,4 % – som gir en effektiv rente på 5,48 prosent
• Ved lav inntekt kunne man trekke fra 36,4 % – som gir en effektiv rente på 10,7 prosent

NB! Det avgjørende for verdien av skattefradraget er ikke hvilken skattesats man faktisk betaler, men hvilken sats man ville betalt om man ikke hadde fått økte renteutgifter.

Etter nyeste renteheving opererer DNB med rente på 5,65 prosent i Norge. Med dagens rentefradrag gir det en effektiv rente på 4,4 prosent. Den er derimot ventet å stige enda mer utover høsten, og nærmer seg dermed et «best case» fra 80-tallet.

Samtidig er det fortsatt ganske mye lavere enn de som kom dårligst ut av det gamle skattesystemet.

Mye, mye mer gjeld

Forskjellen fra 80-tallet stopper ikke ved skatteforskjellen: Nordmenn har i dag veldig mye mer gjeld.

– Det som er problemet nå, er at kombinasjonen av gjeldsgraden og rentene gjør at rentebelastningen blir ganske høy. Det er grunnen til at renta ikke kommer så høyt heller. Hadde vi ikke hatt så mye gjeld, ville rentene selvfølgelig vært mye høyre. Det er det ikke tvil om, sier Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

Ifølge Finanstilsynets siste rapport har den såkalte gjeldsgraden i Norge økt fra rundt 150 til 250 prosent siden utgangen av 80-tallet. I praksis betyr det:

• I 1990 hadde nordmenn rundt 50 prosent mer gjeld, enn inntekt
• I 2023 er gjennomsnittet økt til 150 prosent mer gjeld enn inntekt

Og mange har mye mer enn gjennomsnittet: Ifølge Finanstilsynet har andelen husholdninger med høy gjeldsgrad firedoblet seg siden starten av 90-tallet.

Dette har gått fint frem til nå fordi rentene har falt, samtidig som gjelden har økt. Men nå øker renten, samtidig som gjelden er høy.

Kan snart bli verre enn da renten var 14 prosent

Finanstilsynet mener at høy gjeld, kombinert med høye bolig- og næringseiendomspriser, er den største sårbarheten for norsk finansiell stabilitet.

Finanstilsynets statistikk går bare tilbake til 1990, da boliglånsrenten fortsatt var rundt 14 prosent. Da var den såkalte «» rundt 15 prosent. Det betyr at nordmenn i snitt brukte rundt 15 prosent av sin inntekt på renter.

Dette tallet falt betydelig da renten gikk ned utover 90-tallet. Under finanskrisen gikk den igjen opp til 12 prosent, før den falt ned til 5 prosent ved utgangen av pandemien.

Nå er den derimot på vei rett opp. Før nyttår var den allerede passert 9 prosent, og det var før store deler av renteoppgangen hadde fått effekt.

I sin stresstest legger nå Finanstilsynet opp til at rentebelastningen skal opp til 15 prosent i 2023, og hele 16 prosent i 2024.

For de som har virkelig mye gjeld kan det bety en rentebelastning som øker til 35 prosent.