Søndagen kom med den triste nyheten om at tidligere biskop Rosemarie Köhn har gått bort, 83 år gammel.

I mai er det faktisk gått hele 30 år siden hun ble vigslet til den første kvinnelige norske, lutherske biskop. Den tredje på verdensbasis.

Allerede der var Rosemarie Köhn historisk. Og om det hadde stoppet der, ville navnet hennes hatt sin plass i historiebøkene.

Men det stoppet ikke der. Snarere var det starten på en biskopgjerning som, langt i fra uten kontrovers, endret kirken. Og oss.

Köhn tok tak i det mange så. Det var et behov for større takhøyde og mer romslighet i kirken. Motkreftene var sterke. Hun sto stødig i i tidvis nokså frisk bris.

Biskop Rosemarie vil for alltid bli stående igjen som den moderne tids biskop. Liberal, kaller vi det, men man like gjerne kan kalle det menneskelig, og tilpasset den tiden hun levde i. Kanskje til og med i forkant av utviklingen.

Som da hun i april 1995 åpnet, sammen med sine kollegaer Sigurd Osberg og Ola Steinholt, for at homofilt samboende personer kunne bli ansatt i vigslede stillinger.

Eller da hun i 1999 avgjorde at den lesbiske presten Siri Sunde fikk fortsette som kapellan i Nordre Land, selv om hun to år før hadde inngått partnerskap med en annen kvinne.

"Kirken har mye å be de homofile om unnskyldning for. Jeg håper ettertiden vil vise at dette var en god dag for Den norske kirke" sa Rosemarie Köhn.

Ord som viser mot, ord som viser at hun evnet å sette handling bak det hun sto for som biskop og som menneske.

Da helsen begynte å svikte i 2006, trakk Rosemarie Köhn seg som biskop.

Omtrent på samme tiden ble det kjent at hun var samboer med den danske presten Susanne Sønderbo, som senere ble hennes ektefelle.

Etter et liv i mediene gjennom mye av sin tid som biskop, trakk Rosemarie Köhn seg i stor grad vekk fra offentligheten etter at hun hadde gått av. Det er ikke mange gangene hun er blitt avbildet i årene som har gått etter 2006.

I 2022 har vi fremdeles mye å lære av henne. Hennes menneskelige syn på livet representerte en verdi vi på brutalt vis ble minnet på at vi trenger i sommer.

I historiebøkene vil hun bli stående igjen som mye mer enn den første kvinnelige norske biskopen.

Hun vil bli stående igjen som en av de viktigste.