Eldresentrenes mål er å hindre eller begrense at sosiale og helsemessige problemer oppstår (stortingsmelding nr. 37, 1992-93).

Dette gjøres blant annet ved å arbeide for å motvirke og bryte isolasjon og ensomhet blant eldre.

Gi eldre mulighet for å vedlikeholde, styrke og videreutvikle egne krefter og evner, både fysisk og psykisk.

Eldresentrene er et tilbud til alle hjemmeboende og oss her i Parkgården, og skal innenfor et avgrenset geografisk område gi et helhetlig tilbud som omfatter både fysisk og mental velferd.

På den måten blir eldre og deres behov i for eksempel en kommune eller en bydel klarlagt og eventuelle tiltak kan settes i gang.

Vi mangler slike forskjellige ting som burde vært satt i gang igjen her på Parkgården, nå etter at kulturverten ikke ordner mer med slikt her.

Det legges stor vekt på at det skapes trygghet og god menneskelig kontakt, noe som kan redusere medisinbruk og at vi blir roligere og mer fornøyde når det skjer noe her på Parkgården.

Stat og kommune er pålagt at det skal skje noe til de eldre og syke. Det sa helseministeren på TV forleden.

Ensomhetsfølelse kan beskrives slik:

  1. Ikke ha noen som bryr seg.
  2. Ikke ha noen å bry.

Så er det kanskje her slaget virkelig står framover. Kall det gjerne å være til stede i hverandres liv en kunst og en øvelse i nærvær.

Det går på å få en ny dybde i våre fellesskap. Slik går ikke av seg selv, men forutsetter at vi skaper situasjoner og bygger arenaer som gjør det mulig.

Her dreier det seg om noe kun vi er i stand til å kunne by hverandre som enkeltmennesker, noe som kan bli til opplevelser av å høre til hos noen.

Noe det kan bli mange gylne øyeblikk og opplever av å være rik på. Det bygger relasjoner.