(Nettavisen): Før jul ble EUs ministerråd og EU-parlamentet enige om det såkalte byggenergidirektivet.
Sist fredag godkjente Europaparlamentet og Ministerrådet resultatet fra desember, melder Energi og klima som først omtalte saken. Direktivet er EØS-relevant og Norge er forpliktet til å implementere det.
Skal bruke mindre energi
– Det vi er mest spent på er hvordan regjeringen skal implementere dette og matche det med deres egen handlingsplan som går ut på å kutte 10 TWh forbruk i bygg fram til 2030.
Dette er bygningsenergidirektivet
EU-politikk som skal bidra til at bygg og boliger blir mer energieffektive.
Bygningsenergidirektivet stiller krav om tiltak som sikrer at gjennomsnittlig primærenergibehov for landets boliger reduseres med 16 prosent innen 2030 og med 20 - 22 prosent innen 2035. 55 prosent av denne reduksjonen skal skje ved renovering av de 43 prosent dårligst presterende boligene.
EU ønsker med dette å redusere klimagassutslipp, bli uavhengig av russisk gass og å sørge for at innbyggerne får lavere energiutgifter.
Det kommer også krav om ladeinfrastruktur for biler og parkeringsplass for sykler.
Statene får ansvar for å lage nasjonale oppgraderingsplaner som skal inkludere støttetiltak.
Nasjonale standarder for energimerking må statene også sørge for.
Norge er forpliktet til å implementere direktiver gjennom EØS-avtalen. Men det er verdt å merke seg at Norge har som mål å spare 10 TWh i energi i bygg. Til sammenligning bruker Oslo kommune rundt 15 TWh per år.
Kilde: EU-kommisjonen
Det Carsten Pihl, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne, til Nettavisen.
Målet med det europeiske direktivet er at boligene skal bruke mindre energi, hele 22 prosent innen 2035, og at boligeierne på sikt får lavere energiutgifter.
Pihl sier at det ikke er boligeierne som er problemet, men industrien og transport.
– Men boligeierne er løsningen.
Kan gjøre noen boliger dyrere
Advokatfullmektig Silje Haagensen i Advokatfirmaet Thommessen har fulgt den politiske prosessen. Hun sier at dette kan påvirke boligprisene.
– Dersom slike krav innføres, er det naturlig å anta at boliger med god energiytelse vil bli mer attraktive, mens boliger med dårligere energiytelse vil bli mindre attraktive, sier Haagensen til Nettavisen.
Haagensen sier at det gjenstår å se hvordan direktivet blir gjennomført i Norge.
– Det er dermed for tidlig å si noe helt generelt om hvordan EU-direktivet vil påvirke norske boligpriser.
Kan bli dyrt
Flere anslag på kostnader er spilt ut. Huseierne har anslått at det vil koste fra 500.000 kroner å gjøre utbedringer som løfter en bolig flere energiklasser.
Også anbudstjenesten Byggstart har regnet på kostnadene, også for markedet. De anslår at det vil koste fra 100.000 til 300.000 kroner for henholdsvis leiligheter og eneboliger å oppgradere fra energiklasse G til F.
Og det gjelder de fleste boliger, de færreste boliger i Norge har energiklasse A og B. Denne regningen må altså noen ta.
– Gitt man skal etterisolere og bytte vinduer, kan det bli fra en halv millioner og oppover per bolig, sier Pihl.
Ber om støtteordninger
Da må 30 prosent av regningen, komme i form av støtteordninger, mener Huseierne.
– Det er to millioner boliger totalt som skal oppgraderes. Det er 400 om dagen fram til 2050. Vi har ikke byråkrati nok til å behandle alle søknader.
Huseierne foreslår i stedet mva-fradrag, skattefradrag for det man gjør, inspirert av det svenske systemet med såkalt rot-fradrag, gode støtteordninger for de med dårlig økonomi eller som bor sånn til at oppgraderingen vil være lønnsom.
– Ballen er hos regjeringen. Men energiministeren tar ikke ordet energieffektivisering i sin munn. Boligeierne fortjener å få et svar på hva man har i vente, sier Pihl.
Gunstig for byggebransjen
Den europeiske leverandørindustrien har presset på, sier Pihl, og legger til at Huseierne har presset mot.
Bransjeorganisasjonen Norske trevarer er blant dem som er positivt innstilt til direktivet.
– Vi anser dette som gunstig for vår bransje, vi tenker alle skjerpede miljøkrav er generelt gunstig for hele byggenæringen, og spesielt for våre som produserer i tre, sa daglig leder Hilde Widerøe Wibe i Norske trevarer til Nettavisen i januar i år.
Også isolasjonsprodusenten Glava imøteser EU-politikken.
– Det er et enormt behov for å stoppe sløsingen av energi. 1,2 millioner norske hjem lekker bokstavelig talt energi, sier administrerende direktør Andreas Fritzsønn i Glava i en pressemelding.
Glava mener at Enova-støtten må forbedres og at det må gis Husbank-lån til oppgradering og bygging av miljøvennlige boliger.
Pihl sier at det ikke nødvendigvis er sånn at prisene går opp.
– Solcellepaneler har for eksempel blitt billigere etter hvert. Det kan få den effekten også. Men det må komme en plan, sånn at det ikke blir vingling mellom ulike regler.
Fra drama til kompromiss
Det var drama underveis. Italia og Ungarn stemte imot den endelige teksten, mens Kroatia, Tsjekkia, Sverige, Slovenia og Polen avsto fra å stemme, ifølge Energi & Klima.
Det endte i et kompromiss om at det skal settes en referanse for hvert EU-land, noe som gir medlemsstatene en større frihet til egne tilpasninger. Direktivet skal sendes ut på høring i Norge.
Nettavisen har bedt energiminister Terje Aasland om kommentar, men Energidepartementet har ikke besvart vår henvendelse.