Fra Østnorsk filmsenter ønsker vi å sette fokus på sammenslåing fra et regionalt perspektiv. Østnorsk filmsenter er et av landets 6 regionale filmsentre. Vi holder til på Lillehammer, og har blant annet et stort ansvar for bransjebygging og kompetanseheving i hele Innlandet.

Vi forvalter årlig ca. 7,3 millioner kroner fra Kunst og Kulturdepartementet til å finansiere utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm samt spillprosjekter til den regionale bransjen i Innlandet. Vi er eid av Innlandet fylkeskommune samt kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal.

I vårt høringssvar til Høgskolen anbefaler vi en sammenslåing av AMEK og Den norske filmskolen. Fordi det er det eneste riktige å gjøre i tilpasning til nye teknologiske og innholdsmessige krav innen film, TV og spill. Og for samspillet mellom utdanningssektor og arbeidsmarkedet.

Nasjonalt viktige og ledende utdanninger, som Film-, TV- og Spillskolen, har også et ansvar for å utdanne kompetanse for Norges bransje i et globalt mediemarked.

Det som går igjen i den offentlige diskursen er redselen for tap av Filmskolens identitet, usikkerhet om påvirkning av universitetsstatus på undervisningskvalitet blandet med en debatt om skolens beliggenhet.

Selv om dette er to forskjellige diskurser dras beliggenheten med i argumentasjonen om fakultetenes sammenslåing.

Vi støtter GDs leder som i en artikkel fra 25. oktober fremhev fordelene ved skolenes beliggenhet på Lillehammer: «Mer fokus på studiearbeid og bedre studiemiljø er positive sider ved å studere i en mindre by, som har relevante arbeidsplasser og som heller ikke ligger langt unna Oslo. Norsk film- og TV-bransje har godt av å rekruttere fra studiesteder hvor studentene ser med andre øyne enn storbyens. Folk trenger å se filmer, dokumentarer og TV-serier som både henter ideer og filmes fra andre steder enn i de største byene.»

Lillehammers geografiske nærhet til Oslo har også vist seg som positiv med tanke på samarbeid om filmprosjekter: Movies on War- aktuelle Baghdad on Fire (Integralfilm v/ produsent: Jørgen Lorentzen, regi: Karrar Al-Azzawi) og Show me your face when you look at a stranger (Smallville films v/ Lillian Løvseth, regi: Nora Nivedita Tvedt) er to av flere eksempler hvor tidligere studenter fra hhv. TV- og Filmskolen har fått realisert både dette og andre prosjekter takket være en aktiv regional filmbransje.

Innlandets filmbransje er også godt representert blant de ansatte for både Film-, Spill- og TV-skolen og vi ser at dette fører til positive synergier og høyere profesjonalisering i regionen.

Vi ønsker dessuten at blikket rettes mot utfordringene i markedet som vi står i, og som kommer til å definere bransjen vår i fremtiden: Teknologien gjør at produksjonsmetoder og distribusjon går på tvers av de tidligere avgrensede mediene ‘kino’ og ‘TV’.

Scenografi og location bygges i spillmotorer, store drama utspiller seg like gjerne i mange episoder på små mobilskjermer og dramaproduksjoner bruker TV-realitys produksjonsstrukturer.

Dette viser at det er viktigere å bygge faglige bruer mellom fakultetene enn å forsterke murer mellom dem. Den aktuelle situasjonen i medielandskapet krever at vi forstår å dra styrke fra samarbeid og felles prioriteringer. Følgende områder vil innen kort tid ha svært stor betydning for om et audiovisuelt miljø kan hevde seg i den nasjonale og globale kampen om publikum eller ikke*:

– Innovasjon, nyskapning, kunnskap og utvikling

– Økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft

– Forståelser om og innpass i distribusjonsplattformer

– Kunnskap om målgrupper og konsumvaner

– Tilrettelagt infrastruktur og spisskompetanse

– Selskapsdrift og nye modeller for produksjonsmiljøene

*jf. Nostradamus rapporten 2023

For å holde tritt med den globale utviklingen i det audiovisuelle feltet, som også har store konsekvenser for det nasjonale norske markedet, må vi sørge for at bransjen kan tilpasse seg endringene og får gode utviklings- og produksjonsvilkår.

Et mangfoldig utdanningsmiljø med god forankring i regional, nasjonal og internasjonale nettverk er en forutsetning for å dra nye strømmer og trender inn i studentenes utdanning.

Når sammenslåingen av fakultetene kritiseres, fordi det vil ha en negativ påvirkning på kvaliteten av den filmfaglige utdanningen, at man er redd for at det går på bekostning av fagsjefenes utdanning, eller at utdanningen og bransjen blir vannet ut, må vi også stille følgende spørsmål:

– Hvordan ser bransjen ut i dag og om 5 år?

– Hvordan kan den norske bransjen opprettholde sitt profesjonelle omdømme, når

konkurransen fra andre land er stor?

– Hvordan ville vi rigget til en ny nasjonal film-, TV- og spillutdanning i dag og hvor hadde vi lagt

premissene i forhold til samarbeid, innovasjon og finansiering?

Medielandskapet har endret seg drastisk siden det første kullet entret bransjen i 2000. Kravet som stilles til utdanningsinstitusjonene er å plukke opp trender og utviklingsmuligheter, samt å rigge til utdanningen, slik at uteksaminerte studenter kan møte arbeidsmarkedets krav. Dette innebærer også en videreutvikling av konseptene Film- og TV skolen.

Mens spillbransjen sakte er i vekst, er film- og TV-bransjen for tiden i økonomisk krise. Bortfallet av en betydningsfull strømmeplattform og stor konkurranse på et marked med få visnings- «slots» krever nytenkning og omstrukturering i bransjen.

Det må være plass for ulike formater, innhold på forskjellige plattformer og anerkjennelse av både kunstnerisk og kommersielt innhold. Vi har tiltro til at ledelsen, gjennom mange utredninger og fagvurderinger, makter å ta en tøff avgjørelse, som ivaretar identiteten til enhver skole – slik som Universitetet i Bergen har klart med Griegakademiet, Kunstakademiet og Institutt for design.

Både kvalitetsfilmen, kortfilmen, musikkvideoen samt TV-, kino- og VR-konsepter mfl. er avhengige av at det finnes en lokal, regional og nasjonal bransje som holder tritt med både den kunstfaglige, teknologiske og markedsmessige utviklingen i sitt yrke.

Suksessfulle innovasjoner krever ofte en kombinasjon av kreativitet, markedsinnsikt, teknisk kompetanse, ressurser og ledelse. Innovasjon oppstår gjennom samarbeid, enten det er internt i en organisasjon eller gjennom partnerskap med andre aktører. Om vi vil ha en suksessfull mediebransje også om 10 år, må vi ikke være redd for å se på nye muligheter.