(Nettavisen): Eiendom Norge legger tirsdag fram tall for boligprisene i februar.

– Boligprisene steg med 1,4 prosent i februar, noe som ga en sterk oppgang på 0,7 prosent sesongjustert. Den sterke utviklingen fra januar fortsatte i februar og så langt i 2024 har boligprisene steget med 4,9 prosent, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

Gjennomsnittsprisen for en bolig var i utgangen av februar 4,44 millioner kroner.

Så langt i 2024 har boligprisene i Norge steget med 4,9 prosent.

Markedet har overrasket

– Boligmarkedet har overrasket i årets to første måneder, og utviklingen er langt sterkere enn de fleste så for seg ved utgangen av 2023, sier Lauridsen.

– I løpet av måneden har også det store utbudet i bruktboligmarkedet, som bygget seg opp gjennom høsten 2023, blitt redusert. Vi venter at tilbudssiden først vil ta seg opp igjen etter påske med den tradisjonelle vårflommen i boligmarkedet, sier han.

Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank er også overrasket over boligmarkedet så langt i år:

– Selv om nyboligmarkedet er svakt, så er bruktboligmarkedet kanskje overraskende bra med tanke på for eksempel omsetninger.

Han forklarer at på den positive siden så er det godt å se at boligmarkedet i sum for Norge holder seg ganske bra, tross rentehoppene. Prisene er også omtrent på samme nivå som de var for ett år siden.

– På den litt mer negative siden kan vi se på de som skal selge bolig. Det er veldig store regionale forskjeller.

Prisene stiger mest i Stavanger og Kristiansand, og minst i Tromsø og Trondheim.

– Sånn som det er nå, er gjennomsnittet for Norge representativt for ganske få. Det er kanskje representativt for Oslo og Bergen, men ellers er det mye sterkere eller svakere marked.

Sjeføkonom i SpareBank1 SR-Bank, Kyrre M. Knudsen sier at det er første gang på ti år at boliger har gått for lavere enn prisantydning.

Viktig å se på flere indikatorer

– For første gang på ti år selges norske boliger til litt lavere enn prisantydning. Dette gjenspeiler også at det er flere boliger til salgs nå, forteller Knudsen, til Finansavisen.

Det er viktig å se på flere indikatorer når det kommer til prisene. Han påpeker at det er viktig å se på endingen i prisene de siste 12 månedene, da månedsendringene kan gi et større utslag.

Knudsen legger til at i tillegg til å se på om omsettingsvolumet er bra, tar det fremdeles lengre tid å selge boligen sin nå enn i fjor.

– Antall usolgte boliger holder seg også høyere enn normalt, særlig i området rundt Oslo og i deler av Nord-Norge.

Skuddårseffekt

I februar ble det solgt 6.899 boliger i Norge, noe som er 1,9 prosent flere enn tilsvarende måned i 2023. Det ble lagt ut 6.858 boliger for salg, som er 2,7 prosent flere enn i samme måned i 2023.

– Det er både solgt og lagt flere boliger enn samme måned i fjor, men dette må sees i sammenheng med at det er skuddår i år med en ekstra dag i februar. Så langt i år er det solgt og lagt ut mer eller mindre like mange boliger som i 2023, sier Lauridsen.

– Norges Bank må revurdere

Eiendom Norge skriver i pressemeldingen at Norges Bank må revurdere .

I 2023 dro det svake nyboligmarkedet ned utviklingen i norsk økonomi ifølge SSB.

– Mens bruktboligmarkedet fungerer bra, har salget av nye boliger i Norge godt fra vondt til verre gjennom 2023. Det lave nyboligsalget siden sommeren vil gi svært lav aktivitet i byggenæringen i Norge i 2024, 2025 og 2026, sier Lauridsen.

Han mener videre at det i lys av det historisk svake nyboligsalget fra og med sommeren 2022, så er det lite sannsynlig at boliginvesteringene kun skal falle 6,4 prosent i 2024.

– Antakelig vil falle være mye større og det vil ta lang tid før det snur igjen, sier han.

Eiendom Norge forventer at sentralbanken reviderer prognosen for boliginvesteringene i mars, når det kommer en ny såkalt Pengepolitisk Rapport.

Sjeføkonom Knudsen sier det er forståelig at Eiendom Norge er veldig opptatt av det som går på eiendom og boliginvesteringer.

– Norges Bank må ta hensyn til alle faktorer, så bare fordi Eiendom Norge vil at sentralbanken skal legge mer vekt på det, kan de ikke forlange det.

Knudsen forklarer videre at det er i boligmarkedet rentehopp og økte kostnader slår hardest ut.

– Spørsmålet blir om det er et så stort problem. Det er ikke sikkert at renten skal ta ansvaret, men at statsbudsjettet eller det offentlige må inn for å løse problemet.