Vi stikker hodet fram, men vi stikker det ikke i sanda, Erik Kristiansen! Noen debattanter har behov for å ha det siste ordet i enhver debatt, og jeg har en mistanke om at representanten Erik heller i den retningen.

Dette innlegget tyder på at jeg hører med i den samme klubben, og jeg skal ikke late som jeg er noe bedre.

Derfor en kommentar til Kristiansen etter kommunestyremøtet i Stange den 19. april: På den ene siden sier du at du har respekt for Nærmiljølistas argumenter, men du hevder samtidig at argumentet om krigsfare er et håpløst signal å sende fra talerstolen i kommunestyresalen.

Mange mente nok også det samme som deg da du sa: Å tro at myndighetene bevilger penger til å flytte stangesiloen er utopi.

Det ble framstilt som å drive politikk etter innfallsmetoden, og det ble kategorisert som søkt. Representanten Erik må ha blitt litt forskrekket over at vi i Nærmiljølista noen dager etter fikk anerkjennelse av HA på lederplass fordi vi som lokalpolitikere på Hedmarken tør reise debatten omkring sikkerheten og beredskapen knyttet til kornsiloanlegget i sentrum av Stange.

Les også

Kan ikke avfeies med det som argument at den har ligget der i alle år

Det er ingen tvil om at hele anlegget utgjør sentral infrastruktur som vi er helt avhengige av både i krig og i fred selv om mesteparten av kornet går til forproduksjon i dag.

Skulle det bli en alvorlig krise også her i landet med begrensede muligheter for import, tror jeg at vi vil være takknemlig for å spise alle slags korn.

Matforsyningssikkerheten og beredskapen rundt den må ha høy oppmerksomhet, ikke minst når vi lever i så usikre tider som nå.

Vi kan iallfall ikke ha berøringsangst for disse spørsmålene som handler om vår felles sikkerhet. «Ingen kan tillate seg å gjøre som strutsen», skriver HA i sin leder.

De kommer også inn på at vi gjorde noen dyrekjøpte erfaringer den 9. april 1940, da det utenkelige skjedde og nesten ingen var forberedt.

Noen uker tidligere var det også ren utopi. Jeg skriver ikke dette for å mane fram et krigsspøkelse, men Nærmiljølista har flere «i grønt» i sine rekker, og vi er opptatt av samfunnssikkerhet og beredskap i et langsiktig perspektiv. Det krever planlegging og forholdsregler i god tid før det smeller.

Det er ikke politikk etter innfallsmetoden, Erik, men det handler om årvåkenhet slik HA skriver. Alle som har fulgt med på Skyggekrigen i NRK brennpunkt, har fått et lite innblikk i hva som står på spill.

Les også

Sårbarhet og terrormål i Stange kommune

Hvis man har den holdningen at alt er terrormål, har man den perfekte unnskyldningen for å gjøre: ingenting. Forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen som du også nevner Erik, må være mer spesifikk i sine anbefalinger.

Virkemidlene som russerne bruker i Norge, kan være helt annerledes enn det vi er vitne til i Ukraina hvor den russiske hæren bruker gammeldags artilleri som er lite treffsikkert. Bruddet på Svalbardkabelen er bare et eksempel på sofistikert sabotasje i senere tid. Hackingen av Stortinget et annet.

Noen vil sikkert fortsatt mene at vi ser spøkelser på høylys dag, men jeg kan forsikre at vi i Nærmiljølista er realister og praktiske pragmatikere på begge sider av høyre-venstre-aksen.

For oss er det også viktig å beholde Felleskjøpet og arbeidsplassene der i Stange, men vi mener at det på sikt vil være best å flytte dette gigantiske anlegget ut av sentrumskjernen.

Først og fremst pga. sikkerheten, men også for naboer, folk i Stangebyen, Stangebyens miljø og Felleskjøpet selv. Selvfølgelig er vi innforstått med at alt dette vil ta tid, men noen må reise debatten. Det er ikke nok å hviske i krokene.

«Hva som er rett konklusjon her kan sikkert diskuteres, men konklusjonen må treffes i tråd med sikkerhetsfaglig tankegang. Debatten kan ikke avfeies med det som argument at anlegget har ligget der i alle år», avslutter HA.

Vi i Nærmiljølista skjønner at det sitter langt inne å gi politiske motstandere rett i noe, men vi vil ikke ofre sikkerheten på lokalpolitikkens alter.