(Nettavisen): Prisveksten i januar var mye sterkere enn ventet, som øker faren for enda flere renteøkninger. Norges Bank ønsker at den underliggende prisveksten over tid skal ligge nær 2 prosent i året. Januartallene viser rekordhøye 6,4 prosent sammenliknet med januar 2022.

På spørsmål om prisveksten kan bli enda verre i februar, svarer sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets:

– Ja, det er ingen automatikk at prisene ikke stiger videre. Vi er jo spente på matvareprisene i februar.

Bredt basert

– Hvor viktig og alvorlig er disse inflasjonstallene for renten fremover?

– Det som er viktig for Norges Bank, er at prisoppgangen er bredt basert. Det er noe annet enn en enkeltfaktor som husleie, som har mindre å si. Husleieprisene trakk litt opp i januar, men var ikke utslagsgivende,

Hov sier det var en bred oppgang i både prisene på varer og tjenester, og prisene på både importerte og norskproduserte varer stiger.

– Det er derfor få unnskyldninger for ikke å sette opp renten videre. Utsiktene til et generelt prispress er sterke. Renteøkningen i mars er helt «bankers», og det er ingen ting i veien for at Norges Bank øker videre ved det neste hovedmøtet i juni, er den nedslående beskjeden til låntakerne.

Alle ekspertene bommet denne gangen på hvor sterk prisveksten ville bli, men Norges Bank bommet igjen mest.

– Et avvik på flere tiendedeler er betydelig og betyr at de blir løpende etter tallene, advarer Hov.

Flere økninger

– Er det fare for en dobbel renteøkning i mars?

– Nei, når Norges Bank først har senket tempoet og gått over til økninger på 0,25 prosentpoeng, er det heller snakk om flere økninger. Det blir litt rart å hoppe tilbake til doble økninger, det gir inntrykk av panikk, svarer Hov.

Hov sier markedsrentene trakk umiddelbart opp etter de overraskende høye inflasjonstallene, i snitt med 0,15 prosentpoeng. Det profesjonelle rentemarkedet, bestående av store aktører som bankene, er nå helt sikre på at renten økes til 3, 25 prosent i jun. Det er til og med en viss sannsynlighet for en økning til 3,50 prosent.

– Ja, markedet snuser litt på muligheten for 3,50 prosent, sier Hov. Noen rentenedgang i år virker helt utelukket.

– Vi har aldri trodd på det. Det vi har vært usikre på, er om det stopper på 3 prosent eller 3,25 prosent, sier sjeføkonomen. Svaret på det er nå gitt.

Rentetoppen viktigst

Sjeføkonomen sier at ser vi på andre sentralbanker, er de mer opptatt av rentenivået og hvor lenge de skal holde rentetoppen.

Hov er klar på at Norges Bank ikke er så opptatt av selve kilden til den høye prisveksten vi ser nå. Det viktigste er at den «tyter ut» i generell høy norsk prisvekst og etter hvert en høyere lønnsvekst

– Norges Bank er mest opptatt av at prisveksten ikke får feste seg. Arbeidsmarkedet forteller det bredeste bildet om tilstanden i norsk økonomi, og det var en god utvikling i januar.

Lav arbeidsledighet

– Går det bedre i norsk økonomi enn ventet?

– Ja, ut fra de tallene vi har nå. Det viktigste tallet var den lave arbeidsledigheten i januar på 1,6 prosent. Men selv om det var en økning fra desember, er et en helt normalt sesongmessig oppgang.

– Ledigheten var lavere enn det Norges Bank hadde sett for seg. Arbeidsmarkedet har utviklet seg sterkt, kjerneinflasjonen høyere enn antatt, og det er økte renteforventninger ute, konstaterer Hov.

Og selv om prisveksten ute nå dabber av, sørger en svakere krone for at det er begrenset hvor mye veksten faller av. Kronekursen gjør at det kan bli en lengre prosess enn det man så for seg, sier Hov om de høyere rentene som venter. Som om ikke det er nok, var det et overraskende sterkt boligmarked i januar.

Og snart nærmer lønnsoppgjøret seg, der husholdningene og arbeidstakerne i fjor opplevde en betydelig svekkelse av kjøpekraften. Prisene steg trolig med nærmere 2 prosentpoeng mer enn lønningene.

Viktig startpunkt

– Hva tror du den høye prisveksten betyr for det kommende lønnsoppgjøret?

– Det vil fôres inn i forventningene. Nå kommer Teknisk Beregningsutvalg i neste uke med anslag for prisveksten i fjor, det blir veldig viktig. Vi starter dette året friskt med en total prisvekst på 7 prosent, opp over 1 prosentpoeng fra desember

– Prisveksten nå er startpunktet for veksten utover året, der det ene leder det andre, og den vil nok prege lønnskravene fremover, svarer Hov.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets sier at de helt siden august i fjor har spådd ytterligere to økninger. Spådommen har altså vært der lenge før dagens sterke prisvekst.

– Og med den svake kronen vi ser nå, er vi enda tryggere på at renten settes opp minst to ganger til, sier han til Nettavisen.

Lener oss mot 3,50 prosent

– Minst?

– Ja, vi diskuterte for vår del i forrige uke om det kan gå mot en styringsrente på 3,50 prosent. Vi sa da at vi venter litt og ser hva dagens kommer ut med og hva Teknisk Beregningsutvalg har av forventet prisvekst. Nå lener vi oss litt mot den veien, sier Olsen om muligheten for tre økninger.

Den underliggende prisveksten vil holde seg høy en god stund fremover og først fra sommeren komme litt ned. Det har blant annet med årseffekten på matvarepriser å gjøre.

– Men «blås» i matvareprisene, det er en utrolig bred prisoppgang vi ser, vi ser eksempler hele tiden på bauger og kanter. Vi er inne i en «steam» nå der det å sette opp prisene, det bare gjør man, sier sjeføkonomen.

At andre sentralbanker «dunker av gårde» som Olsen beskriver det, slår også ut på en svakere krone. Sverige har nå en høyere rente enn i Norge, slik at rentedifferanser kan bli et tema i valutamarkedet. Det er lite attraktivt å plassere investeringer i kroner, når landene rundt oss har enda høyere renter.

Skumle renteøkninger

– Jeg vil tro at dette er et tema internt i Norges Bank, at bare på grunn av den svake kronen, må de jekke opp rentene. Det skumleste nå er at sentralbanken må knekke økonomien mer enn de hadde ønsket, advarer Nordeas sjeføkonom.

Slik det ser ut nå, kan nervøse låntakere glemme rentekutt på veldig lenge. Olsen advarer om faren for at Norges Bank må trå mye mer for å knekke prisveksten, kanskje opp mot 4 prosent, Han vil ikke helt utelukke det, selv om det er lite sannsynlig.

Og så har vi lønnsoppgjøret. Olsen sier ut fra novembertallene til Statistisk sentralbyrå at det var en voldsom strekk i laget i fjor. Industrien hadde der en årsvekst på 5,4 prosent, men det var grupper med 8-9 prosent. Taperne er igjen offentlig sektor, som blir hengende etter fordi de har ingen lokale lønnsoppgjør.

– Store deler av næringslivet gikk veldig bra i fjor, og vi går inn i et oppgjør som blir utrolig krevende. Jeg har vanskelig for å se for meg en reallønnsnedgang også i år for offentlig sektor sier Olsen.

Han tror rammen for industrien – frontfagene – starter på 4,7-4,8 prosent.

– Men vi kan fort se 5-tallet, sier sjeføkonomen om den totale rammen.