Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Skogen er ikke bare et vakkert landskap eller et sted for rekreasjon, den er avgjørende viktig for norsk næringsvirksomhet nasjonalt og internasjonalt, og den er viktig for karbonlagring. Skal skogen bevares, må den forvaltes og brukes.
Når Yngve Holth i Glommen Mjøsen skog går bredt ut med å forklare og problematisere utfordringen med nedgangen i karbonlagring i norsk skog, treffer han spikeren på hodet.
Karbonopptaket i norsk skog går ned. Er det overraskende?
Problemet er verken mangel på skog eller næringsdrivende, problemet er restriktiv politikk og mangel på forvaltning.
Det vil være en langsiktig bjørnetjeneste å ikke reagere nå. I enkelte sammenhenger er vern faktisk bruk. Lar vi skogen vokse, bli gammel og dø vil det ha større konsekvenser enn at vi hogger, planter og reproduserer i dag.
Vi kan ikke la det beste bli det godes fiende, og vi kan hvert fall ikke la rammevilkårene for klimatiltak begrense innovasjon og næringsutvikling som gir oss klimaeffekt. Skogen er bør ikke behandles som et passivt karbonlager, men en aktiv klimaaktør.
For å få til dette må vi bruke gulrot fremfor pisk. Skogen må bli en del av klimaregnskapet og må sees i sammenheng i et langsiktig perspektiv som strekker seg utover politiske vedtak.
Intensiver, færre reguleringer, mindre avgifter og mindre byråkrati er avgjørende for forutsigbarhet. Vi kan ikke tillate oss å se på mens skogen forvitrer under byråkratiske hindringer og ugunstige rammebetingelser.
En sunn skog krever aktiv forvaltning, det må politikere legge til rette for – ikke være bremseklosser i utviklingen.
Et aktivt skogbruk er avgjørende. Det er avgjørende for landet, for Innlandet, for arbeidsplasser, for en sunn skogøkologi og for klimaeffekt. Skogen må forvaltes, slik at den kan være til glede og nytte for kommende generasjoner.