(Nettavisen): – Vi venter at styringsrenta blir værende på 4,5 prosent til andre halvår i år før den gradvis reduseres, men litt senere enn hos våre handelspartnere. I 2027 ventes styringsrenta å komme ned mot 3 prosent, forskningsleder i Statistisk sentralbyrå (SSB), Thomas von Brasch.
Styringsrenta har blitt satt opp fra null prosent i september 2021 til 4,5 prosent i desember i fjor. Vi må tilbake til 2008 for å finne et like høyt nivå på styringsrenta. Norges Bank har signalisert at styringsrenta trolig holdes på dagens nivå en god stund framover.
SSBs rapport Konjukturtendensene publiseres fredag morgen.
Spår reallønnsvekst
Fra 2015 til 2023 har det knapt vært reallønnsvekst i Norge. I fjor ble den nominelle lønnsveksten 5,2 prosent, men samtidig steg prisene med 5,5 prosent.
Det innebærer en nedgang i reallønnen.
– Lønnsomheten har økt i deler av industrien, og det gir rom for reallønnsvekst både i år og i årene som kommer, sier von Brasch.
SSB anslår at den årlige reallønnsveksten blir rundt 1,5 prosent i gjennomsnitt for årene 2024 til 2027.
– Etter flere år uten reallønnsvekst, blir det nå bedre tider. Den økte kjøpekraften vil føre til at aktiviteten løftes. Norsk økonomi vil være ute av lavkonjunkturen fra 2026, sier forskningslederen.
«Payback time»
Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank sier det er gode nyheter:
SSB venter at lønnen stiger mye mer enn inflasjonen i alle årene fram til 2027. Knudsen sier mange har kjent på renteøkninger og en reallønnsnedgang, og at det vil bidra til en normalisering.
– Dette vil i så fall være en payback-time for lønnsmottakerne etter flere svært magre år, lønnsmessig.
Inflasjonen går ned
– Inflasjonen ventes å komme ned mot tre prosent mot slutten av året. Dette er langt under toppen på 7,5 prosent i oktober 2022, men fremdeles et godt stykke over inflasjonsmålet til Norges Bank på to prosent, sier von Brasch.
Dette er inflasjon
Inflasjon måles ved å sjekke prisene på et stort antall varer og tjenester.
Inflasjon kan oppstå som følge av økt etterspørsel, økte kostnader eller forventninger om høyere priser i fremtiden.
I verste fall kan økonomien havne i en selvforsterkende spiral av stigende priser og lønninger som det er svært vanskelig å komme ut av.
Når man sier at inflasjonen er høy, er det gjerne forbundet med noe som er negativt fordi det betyr at kjøpekraften til folk flest har blitt lavere. I hvert fall hvis ikke lønnsveksten har økt i tråd med prisstigningen.
Se oppdaterte tall fra statistikken Konsumprisindeksen
Enkelt forklart, hvis du tjener det samme du tjente i fjor og inflasjonen for eksempel er på 4 prosent, betyr det at du har mindre penger å handle for. De varene eller tjenestene du kunne kjøpt for 100 kroner i fjor, vil trolig koste deg 104 kroner i år. Siden inflasjonen er 4 prosent og du ikke tjener noe mer, så betyr det at kjøpekraften din er svekket.
Kilde: SSB og Norges Bank
En sterkere kronekurs og lavere framtidspriser på energivarer enn lagt til grunn i desember har bidratt til at årsanslaget for inflasjonen i 2024 er nedjustert med 0,5 prosentpoeng.
– Hvis SSB-tallene slår til, er det skikkelig gode nyheter for norske arbeidstakere. SSB tror egentlig på stang inn på alle fronter.
SSB spår fire prosent inflasjon i løpet av året, og 2,6 prosent neste år.
– Dette er lavere enn både TBU og Norges Banks foreløpige anslag.