Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg har lest Tore Kjendlie (04.09.23) sitt gode innlegg om at ordfører Einar Busterud ikke holder løfter, og ordfører Einar Busterud (07.09.23) sin dårlige svar-replikk.
_2.jpg?chk=C905FB)
Rev kontrakten dere hadde med velgerne i filler
Nede i Busteruds innlegg dukker det opp det jeg velger å se som lureri. Først fastslår han hvilke midler som kan «frigjøres»: «Sammenligninger viser at Hamar bruker 3.500 kroner mer per elev i drift av skolebygg enn kommuner på samme størrelse». Deretter ønsker han heller at de 3.500 kronene «ble brukt på innhold i stedet for vask og oppvarming …».
De 3.500 kronene (i færre driftsutgifter) er kanskje et uriktig beløp, ja kanskje er «fortjenesten» med en sentralisering noe helt annet. Men la meg allikevel tenke meg at man ved sentralisering får «frigjort» 3.500 kroner i driftsutgifter, for å se hvor jeg havner hen.
Det første Busterud da lurer oss med er å si at de 3.500 kronene (som fordyrende ved å beholde alle skolene) utelukkende er tap eller spille.
Men trolig representerer den fordyrende tilstanden i stedet gode ting, som enten direkte og indirekte kan knyttes til elevenes beste. Ved at elevene (uten skolenedleggelser) får opprettholde kort skolevei, ved at elevene får få sosiale skader, og ved at barn og voksne får beholde mange skolebygg for lokale kulturaktiviteter.
Det andre Busterud lurer oss med er å si at de 3.500 kronene (som frigjort etter nedleggelse av skolene) er noe som skolene, elevene og lærerne kan få selv.
Men ved de fleste tilsvarende skolesentraliseringer har dette «byttet» overhodet ikke gått til skolene, elevene eller lærerne. I stedet til andre gode eller dårlige formål. Slik at skolene, og elevene, og lærerne, og ikke minst lokalsamfunnet, har endt med mindre enn før.
Et utgangspunkt som er helt umulig for partier som skal styre kommunen
På tross av sentrale myndigheter, så som Stortinget, har forsøkt å bremse den videre sentraliseringen av skolene, har kommunene de siste årene lagt ned skoler i stor stil. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum siste innspill om ekstra milliarder for å beholde grendeskoler vil trolig ikke endre saken.
Dette trolig pga. en lumsk mekanisme bak slik nedleggelsesiver. Især det at rådmenn og andre byråkrater, som sammen med forledede politikere, via sentralisering, er på jakt etter kortsiktige besparelser (mindre bygningsmessige utgifter, og færre driftsutgifter).
Der stordriftbesparelsene man deretter kan vise til, blir heller tvilsomme.
Pga. de blir ruinert av langsiktige ekstrautgifter. Som pga. gjenværende skolers omstillingsutgifter, samt pga. elevenes og lærernes reduserte livskvaliteter (bl.a. økt stress og tidsspille pga. økt skolevei), samt pga. lokalsamfunnenes påfølgende tap av skolebygninger for kulturaktiviteter.