(Nettavisen): Tall fra Kartverket viser ifølge Forbrukerrådet at hele 310.000 av 689.000 forbrukslån er misligholdt. Det tilsvarer en andel på svimlende 45 prosent. For boliglån er den tilsvarende andelen lave 1,3 prosent.

Tallene gjelder antall mislighold per juni, antall lån ved utgangen av 2022.

– Tallene kan ikke tolkes slik at 45 prosent av forbrukslånene eller 1,3 prosent av boliglånene vil ende i inkasso.

– Inkassosakene kan være langt eldre, altså tegnet lenge før 2022. Men det illustrerer ganske godt hvor gode boliglånskundene er til å pleie lånet, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet til Nettavisen.

37 milliarder i mislighold

Nordmenn hadde ved utgangen av 2022 over 37 milliarder i misligholdte renter og av forbrukslån. Det tilsvarende beløpet for boliglån er noe over 8 milliarder.

– Forholdstallet mellom antall inkassosaker til forbrukslån og antallet løpende forbrukslån er sjokkerende høyt. Det gjelder særlig når vi sammenlikner med boliglån, sier Jensen.

Forbrukerrådet tror de mange inkassosakene for forbrukslån er resultatet av «gammel moro». Det har vært langt dårligere kredittvurdering i forbrukslånsbankene enn i de tradisjonelt mer forsiktige ordinære bankene.

Jensen er bekymret for at utviklingen i misligholdet vil stige. Prisene på vanlige og nødvendige forbruksvarer og tjenester har økt. Bekymringen er særlig knyttet til kostnadsøkningen på boliglån.

Uhåndterlig gjeldsbyrde

– Vi vet det er mange av de som nylig har fått innvilget boliglån, som har maksimert lånebeløpet. Får tilstrekkelig mange boliglånskunder en uhåndterlig gjeldsbyrde, blir det nødvendigvis mer mislighold. Da vil vi også komme i en situasjon bankene får problemer. Men vi er ikke der ennå, understreker Jensen.

Det er særlig lavinntektsgruppene som må passe på. Kostnadene med å betjene lån utgjør en stor andel av husholdningsøkonomien i denne gruppen. Den har mindre reserver å tære på. Økte rentekostnader treffer hardt.

Og Norges Bank har varslet flere renteøkninger. Forbrukerrådet venter derfor at enda flere forbrukere vil få det stramt fremover.

Unngå dyrt forbruk

– For den enkelte er det viktig å unngå unødvendig dyrt forbruk. Vi anbefaler alle å starte en revurdering av de store kostnadene i budsjettet. Det er normalt kostnadene knyttet til lån, forsikringer og mat, men også ferie- og fritidsaktiviteter, sier Jensen.

Forbrukere må først få kontroll på disse store utgiftene. Så finnes det en hel rekke mindre «lommetyver» som rammer lommeboka..

– For disse mindre kostnadene har Forbrukerrådet en huskeliste som kan være nyttig, sier Jensen.

En analyse utført av Horde viser en voldsom økning i inkassosaker i samtlige aldersgrupper i Norge. Personer over 60 år har nå i gjennomsnitt over 24 000 kroner i inkassogjeld. Unge voksne i alderen 18 til 25 har det seneste halvåret i snitt økt inkassogjelden sin med hele 73 prosent.

Skremmende

– Utviklingen er skremmende og rammer en stadig bredere gruppe, sier daglig leder Alf Gunnar Andersen i Horde til Nettavisen om inkassoutviklingen.

Småbarnsfamilier har en anstrengt økonomi. Det er ikke så overraskende. Men Horde ser også flere over 60 år som nå sliter. Folk i 40- og 50-årene er minst påvirket av de trangere tidene.

– Men vi så før jul en tydelig knekk over hele linjen i antall inkassosaker. Det er bekymringsfullt, med både høyere renter, høyere matpriser og generell prisvekst. Vi ser også en endring i forbruket til folk.

– I fjor kjøpte vi ting som hagemøbler, i år går pengene til mer vanlige utgifter. Det er definitivt blitt trangere i økonomien enn det har vært. Renteøkningene påvirker husholdningene med den ekstremt høye gjeldsbelastningen, sier Andersen.

Bankene må varsle renteøkninger på lån seks uker i forkant. Andersen sier det er først over sommeren vi merker effekten av renteøkningene i vår.

Helt surrealistisk

– Det er helt surrealistisk. I 2021 kunne du låne til 1,5 prosent, nå må folk snart ut med 5,5 prosent. Hadde du sagt det til folk for to år siden, ville de ikke trodd deg, sier Andersen.

Kredinor ser en økning i antall saker jevnt over i befolkningen, kanskje med unntak av de over 60 år. Den kraftigste økningen er blant de under 33 år, typisk nyetablerte småbarnsfamilier.

– De har kanskje ingen buffere, så det er de vi er mest urolige for. Vi ser også at flere billån og boliglån går til inkasso. Det er et illevarslende tegn, at du sliter med det viktigste du betaler ned på, sier markeds- og kommunikasjonssjef Jon Berge i Kredinor til Nettavisen.

Renteøkningene seiler opp

– Hva er dere mest bekymret for?

– Det er summen av alt. Men renteøkningene seiler virkelig opp som den store bekymringen. Store jafs her gir store utslag. Den andre hovedbekymringen er at bedrifter går over ende. Da mister folk inntekten, og det er kjempeskummelt. Derfor er det viktig at bedriftene holder seg flytende.

– Blant bedriftene er varehandelen den bransjen som sliter mest. Her har nok kronekursen påvirket lønnsomheten ganske kraftig, svarer Berge.

– Er det uunngåelig med flere inkassosaker, gitt renteøkningene som er varslet.

–Jeg håper det går bra, men tror dessverre at flere vil få problemer. Ja, jeg tror det er uunngåelig med flere saker. Det er viktig at folk tar det inn over seg og går tidlig i dialog med oss. Det hjelper ikke å vente.