(Nettavisen): Det sier Nordeas forbrukerøkonom Derya Incedursun.

En fersk undersøkelse YouGov har gjennomført på vegne av Nordea viser at en av fire i løpet av de siste tre månedene har måttet betale nødvendige utgifter som mat og strøm på kreditt.

Det er særlig de unge i alderen 18 til 29 og husstander med bruttoinntekt på under 700.000 kroner som har betalt nødvendige utgifter med lånte penger.

– De som har minst, sliter mest, konstaterer forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea overfor Nettavisen.

Hele 24 prosent av de drøyt tusen spurte i undersøkelsen har betalt mat og/eller strøm med lånte penger.

Ser ingen annen utvei

– Hva bekymrer deg med denne undersøkelsen?

– Det er veldig urovekkende at så mange er presset til kjøpe på kreditt på grunn av høy prisvekst og høyere renter, at de ikke ser en annen uvei. Jeg synes det er sørgelig at folk må låne penger for å dekke basisbehov, svarer Incedursun.

Og det er dessverre slik at forbruksgjelden øker blant de som allerede har minst. Nordeas forbrukerøkonom sier at det vi absolutt ikke trenger nå, er at husholdninger med lav inntekt får en økning i dyre forbrukslån.

– Nei, det blir en ond sirkel og håpløs situasjon for mange som i utgangspunktet har en dårlig økonomi. De må betale rente for å kjøpe mat. Det er ikke noen verdig.

Synlige store forskjeller

– Hva er det som skremmer mest med tallene?

– Jeg synes det er skremmende med de synlige store forskjellene i samfunnet. Mange har sikkert reist på ferie i utlandet og sett klare og tydelig forskjeller der, folk som tigger mat utenfor restaurantvinduet.

– Vi er ikke der nå, men vi risikerer flere barn som kommer hjem fra skolen og forteller om barn som ikke kan være med på skoleturer, ikke har råd til bursdagsselskaper og ikke får være med på idrett, advarer Incedursun.

Hun har vært åpen om at hun selv vokste opp i fattigdom og har vært skamfull over det.

– Ja, jeg kjenner ut fra egne erfaringer på følelsen hvor trist og håpløs situasjonen er, sier en oppriktig forbrukerøkonom.

Krise

Incedursun har den seneste tiden kritisert regjeringen for at den skattepolitikken de ønsker å føre, ikke jevner ut forskjellene. Hun ser ikke at politikken gjennom det nylig vedtatte statsbudsjettet hjelper noe særlig.

På den annen side, det er Ingen «quick fix» som kan løse fattigdomsproblemene på dagen.

– Men nå er det nød og krise for mange, som har havnet i en situasjon der de må velge mellom mat og oppvarming. Når voksne må hoppe over måltider for å skåne barna, er det krise i Norge.

– Husk at dette handler om ekte mennesker bak tallene. De kjenner på håpløsheten. Det er et trist syn når små barn står i matkøen sammen med mor og far.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) har et hovedansvar blant statsrådene for å komme med løsninger. Hun medgir overfor Nettavisen at det er mange som sliter med å få pengene til å strekke til i en tid hvor både priser og rente øker.

Oppsøk NAV

– I tillegg til forsvarlig økonomisk styring for å unngå å forverre situasjonen, er regjeringen opptatt av å ivareta utsatte grupper i samfunnet. Jeg vil oppfordre alle som har behov for hjelp om å oppsøke NAV. Der har de har god kompetanse i å bistå personer som er i en vanskelig livssituasjon, sier ministeren.

De som ikke kan sørge for sitt livsopphold, har krav på økonomisk stønad. Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig ytelse, og er det siste økonomiske sikkerhetsnettet. Kommunen skal vurdere den enkeltes behov etter en konkret vurdering av personens situasjon.

– Noen grupper rammes hardere enn andre av de urolige tidene. I statsbudsjettet til neste år styrker vi økonomien til de som merker prisveksten sterkest. Det betyr mer til minstepensjonister, barnefamilier og de med laveste ytelse som uføre, sier Persen.

Hun peker på et økt minste pensjonsnivå for enslige med 4000 kroner årlig. Regjeringen har økt barnetillegget på arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsprogrammet og dagpenger til 35 kroner per barn per dag for alle tilfeller fra 1. februar 2023

Uføre på minstesats får en skattefri engangsutbetaling på 3000 kroner. Det er også økte satser for utvidet barnetrygd for alle enslige forsørgere med 5000 kroner i året, og økt barnetrygd for enslige forsørgere med lav inntekt.

– I tillegg har regjeringen bevilget 20 millioner kroner ekstra til frivillige organisasjoner nå før jul. Dette vil også bidra til å hjelpe folk i en vanskelig tid., sier ministeren.

Ond sirkel

Lån og kreditter kan midlertidig hjelpe på situasjonen, men kan ifølge Incedusrun bli en varig dyr løsning.

– Hvilken baksmell risikerer de som må låne for å betale nødvendige utgifter?

– Hvis du i utgangspunktet har dårlig økonomi og må låne penger til høye renter for å tilbakebetale gjeld, kommer du inn i en ond sirkel. Du vil fortsatt være i en situasjon der du ikke har råd til mat og strøm, og i tillegg pådrar du deg kredittkortgjeld til høye renter.

– Da er du dømt til personlig konkurs, advarer forbrukerøkonomen og juristen.

20 prosent rente

Tar du opp forbrukslån eller bruker kredittkort, risikerer du renter på 15-20 prosent. Rentene på forbrukslån løper fra dag én, mens kredittkort har en betalingsutsettelse på ca. 45 dager. Men denne utsettelsen er ikke gratis.

– Det er fint å ha en ordning der du har 45 dager på deg til å tilbakebetale, det kan komme godt med. Men for de som har dårlig råd, er det ikke lurt å bruke kredittkort, de får det vanskelig med å tilbakebetale.

– Frykter du at problemene blir enda større, fordi renteøkningene ennå ikke har fått ordentlig gjennomslag?

– Ja, renteøkningene har ennå ikke slått inn for fullt, de vil vi først se fra januar og februar. Bankene har jo en varslingsfrist på seks uker, og det kommer trolig en ny renteøkning 15, desember. Vi vil ikke kjenne de fulle effektene før på nyåret.

Fornærmelse

– Hva er rådet til de som sliter mest, har de noen andre muligheter?

– Nei, hva skal man si? De klarer ikke å spare inn på mat, fordi de har ikke penger. De risikerer å fryse i boligen, men mange har vel redusert varmen allerede og sitter i kalde leiligheter. Det er en fornærmelse overfor de som ikke får endene til å møtes og be dem om å stramme inn.

– Er det ingen råd i hele tatt til de som sliter med økonomien?

– Det er ikke lett å gi noen råd til de som ikke har noe å ta av i utgangspunktet. Dette må løses på politisk nivå, Jeg tror ikke noen i Norge ønsker at å se klare og store forskjeller.

Hun frykter at køen til Fattighuset blir dobbelt så lang. De får blant annet bidrag fra velstående private givere.

Akutt situasjon

– Det er fint at de som har mulighet til det gir, men det løser ikke fattigdomsproblematikken, bare en akutt situasjon der og da. Dette må løses mer langsiktig politisk, gjentar forbrukerøkonomen.

Incedursun skjønner at godviljen er der fra politikerne. Men hvis en minstepensjonist får 300 kroner mer i måneden å rutte med, ti kroner dagen, blir dette symbolpolitikk. Gratis SFO fra 2. klasse er imidlertid bra, det samme er prisjustering av barnetrygden.

– Men det var sannelig på tide.