(Nettavisen): Den norske kronen er halvert i verdi på ti år. I starten av mars var kronen på sitt svakeste på to år. Det er en gåte for økonomene. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen forteller at det begynner å bygge seg opp en bekymring for at Norge er for liten til å ha egen valuta.

– Folk er mer grunnleggende bekymret for kronens plass blant de store valutaene. Pengemarkedet er for lite og lite interessant. Spørsmålet er om skjebnen for den norske kronen er at vi på sikt må følge dansk pengepolitikk, og innføre euro etter hvert, sa sjeføkonomen.

– Kronen sklir

Det er det flere som mener vi bør diskutere, blant annet statsviter Paal Frisvold som er internasjonal kontakt i Miljøpartiet De Grønne.

– Valutamarkedet nå oppfører seg helt motsatt av hva norske økonomer har hevdet om at den norske kronen følger oljeprisen og påvirkes av rentenivået. Nå har vi både rentehevinger og høy oljepris – men kronen fortsetter å skli. Økonomene har kommet til kort, sier Frisvold til Nettavisen.

Statsviteren mener det finnes gode forklaringer på hvorfor:

– Tidligere hadde du en kar på valutadesken som tok stillinger i markedet ut ifra politiske og økonomiske vurderinger. I dag har dette endret seg fordi markedet er blitt mer digitalisert. Nå er det algoritmene som foretar vurderingene og da kommer andre kriterier fram.

Bedre å knytte seg til stabil valuta

Kronen, som er en såpass liten valuta, har vært en trygg havn fordi vi har en solid økonomi med en enorm reserve i Oljefondet, påpeker Frisvold.

Det er trygt å kjøpe seg inn i kroner, men algoritmene ser også på hvordan det er å kjøpe seg ut. Det er et risikomoment som har blitt mye større og tar over fordi det ansees vanskelig å få solgt kronen skulle den fortsette å synke.

Virker inflasjonsfremmende

Frisvold mener det vil være bedre for norsk økonomi å knytte kronen til en stabil valuta, som også benyttes av våre viktigste handelspartnere.

En svak krone er god for norsk eksport, men det er et dilemma at det også virker inflasjonsfremmende. Alt vi importerer øker i pris og fører til et høyere prisnivå generelt. Så en svak krone er godt for norsk konkurransedyktighet, men dårlig for prisnivået og kjøpekraften. Hva skjer når inflasjonspresset går opp? Da må Norges Bank sette opp renten, til skade for kjøpekraften til norske lønnstakere.

– Svak krone har også påvirkning på lønnsforhandlingene. Etter hvert som kronen sklir og prisnivået blir høyere i Norge, svekkes kjøpekraften til lønnstakerne som da igjen vil be om høyere lønn, legger han til.

Statsviteren mener den danske modellen derfor kan være interessant for Norge.

– Den har en avtale med den europeiske sentralbanken (ESB) om at euroen og DKK skal følge hverandre. Blir det press på den danske kronen kjøper ESB danske kroner i markedet for å stabilisere den danske kronekursen.

En annen løsning er å sette en øvre og nedre grense.

– Når kronen faller kjøper ESB for å stabilisere, hvis den blir for sterk selger den seg ned. Da får man en forutsigbar kroneverdi innenfor en avtalt margin. Nå har vi ikke en sånn samarbeidspartner.

– Hvordan vil dette påvirke rentepolitikken?

– Danskene følger ESBs rentepolitikk, men trenger ikke å bruke renten som et instrument for å stabilisere valutaen.

– Kan bety en smertefull hestekur

Avslutningsvis påpeker Frisvold én ting han også mener det er verdt å bite seg merke i:

– Norge er en solid økonomi, men med en stor petroleumssektor. Den er sårbar i en avkarbonisert verden. Omleggingen fra en fossilbasert til en bærekraftig økonomi er mye vanskeligere for Norge enn de fleste andre land fordi en stor andel av økonomien i den fossile verdikjeden har svært høye profittmarginer og avkastninger. Å gå fra å selge olje og gass til for eksempel vindkraft med mye lavere profittmarginer kan bety en smertefull heksekur om vi ikke legger til rette for gode og stabile rammevilkår hvor kronekursen spiller en rolle.

– Stort sprang å ta

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen mener en utredning bør på plass før man vurderer et slikt grep.

– Jeg tror det vil ha veldig store konsekvenser med tanke på skattepolitikk og finanspolitikk. Det er sikkert veldig gode og relevante innvendinger mot en selvstendig kronekurs og det er økt sannsynlighet for en eurotilknytning, men det er et veldig stort sprang å ta, understreker sjeføkonomen.


Eksportnæringen tjener godt på en svak kronekurs.

– For mange som produserer norsk sjømat, har det vært en veldig hyggelig reise. Når kronen er så svak kan man redusere litt på næringsstøtten. Industrien og bøndene tjener såpass godt.

En annen effekt Andreassen mener vi ofte glemmer er hvordan en svak krone bidrar i fritidsmarkedet:

– Det går mot et rekordår for skianlegg. Kronekursen er mye av grunnen. Folk får leid ut hyttene til tyskere og nederlendere. Det er et kjærkomment bidrag.

For EU – mot euro i Norge

Nettavisen har også vært i kontakt med Unge Høyre og Venstre – to partier som er svært positive til et tett samarbeid med EU. Unge Høyre-leder Ola Svenneby er ivrig EU-tilhenger, men vil ikke innføre euro i Norge.

– Det er tre hovedgrunner til dette, sier Svenneby til Nettavisen:

– I Unge Høyre mener vi det er viktig å ta vare på den nasjonale kontrollen. For det andre, som en sterk råvareprodusent, sikrer vi oss best med egen nasjonal valuta. Og ikke minst, så vil Oljefondet kunne «smøre» egen økonomi, også når kronekursen er svak.

Unge Venstre: – Definitivt interessant

Unge Venstre-leder Ane Breivik ser ingen gunn til å endre på dette på kort sikt.

– Jeg tror jo mange setter pris på at vi har en egen sentralbank som styrer pengepolitikken akkurat nå. Selv om ikke alle nødvendigvis synes det er så gøy med renteheving, sier hun til Nettavisen.

Hun ønsker likevel diskusjonen velkommen:

– Men dette er definitivt en interessant diskusjon som blir mer aktuell jo lengre krona stadig svekkes. Og jo tettere den europeiske integrasjonen blir, mener hun.

To tusen milliarder fra svingninger i kronekursen

Ved utgangen 2022 var Oljefondets markedsverdi 12.429 milliarder kroner.

Avkastning på fondets investeringer utgjorde 6 370 milliarder kroner. 3.994 milliarder av fondets verdi var netto tilførsel fra staten og 2.065 milliarder kom fra svingninger i kronekursen.

Torsdag formiddag er verdien 13.951 milliarder.