VESTBY (Nettavisen): Det er ikke noe poeng å legge noe mellom: Lading er det største irritasjonsmomentet med elbil.

Alt er fint så lenge du har nok strøm til å komme deg fra A til B, og mulighet til å lade når bilen står stille. Men med en gang det er snakk om lade langs veien, er det et stressmoment.

Er du skikkelig uheldig er det ingen ledige ladepunkter. Ofte får man dårligere ladehastigheter på grunn av delt effekt (lastbalansering). Fungerer alt optimalt må man likevel gjerne vente 40–60 minutter. Enda lenger om du skal lade helt til 100 prosent.

Det kan høres bagatellmessig ut, men putt inn et par unger i bilen som helst har lyst til å være alle andre steder, og det blir lange minutter.

Argumentet om at man uansett må stoppe innimellom fungerer heller ikke. Det jeg liker å kalle fornøyelsesparktesten er et godt eksempel. Man reiser ofte et par-tre timer til steder som Hunderfossen eller Dyreparken – for ikke å snakke om vintersportssteder. Én vei er det ofte ikke noe problem uten å lade, men disse stedene har ikke infrastruktur for lading når du har kommet fram. Lade kan man først gjøre når man er på vei hjem, og da er det ingen som har nevneverdig tålmodighet.

Test: Nio ES8 Long Range 7-seter

Bare bytt batteriet

Det er dette som skiller Nio ut fra de andre elbilmerkene. Selskapet har ett salgsargument som ingen andre kan matche: Muligheten til å bytte ut et tomt batteri, med et fulladet et. Det skjer på «batteribyttestasjoner» i løpet av minutter.


I Kina har de blitt store. I Norge er det foreløpig tre byttestasjoner: Lier, Vestby og Lillehammer. Nio planlegger for 17 andre.

Noen problemfri strategi er det ikke. For det første er det utrolig kostbart å bygge opp et slikt nettverk – og utrullingen er forsinket. Ekstra kostbart er det fordi infrastrukturen utelukkende kan brukes av Nios modeller. Det er ingen investering som kan fordeles på alle merker, slik en kan med hurtigladere.

Og på toppen av det hele skaper man høye forventninger hos kundene. Et batteribytte kan skje på fem til sju minutter, men er du uheldig med at det står tre-fire andre står foran deg i køen, blir ventetiden likevel betydelig. Nio estimerer 10 minutter ventetid per person som står foran deg i køen.

Men hvordan fungerer det?

Vi tok med oss Nios nye modell ET7, en konkurrent til Tesla Model S, til Nios byttestasjon på Vestby sør for Oslo.

De robotiserte byttestasjonene har et lager på rundt tolv batterier. Du kan for tiden velge mellom å sette inn et stort eller lite batteri. Når et batteri tas ut av en bil, blir det satt på lading – og blir etter hvert klar for nye kunder.

Stasjonene er i utgangspunktet selvbetjente. Bytteprosessen starter ved at du setter igang en bestilling fra infotainmentsystemet når du står utenfor ladestasjonen. Grafikk i displayet og en stemme forsøker å geleide deg gjennom den videre prosessen.

Etter å ha parkert utenfor stasjonen, tar bilens selvkjørende egenskaper over og rygger deg inn på plass.

Når du først har kommet inn på ladestasjonen, blir man sittende i bilen mens bytteprosessen gjennomføres. Det dunker og rister litt, men oppleves mindre bråkete enn undertegnede hadde forventet.

Vi kunne godt tenkt oss litt mer informasjon om progresjon underveis i prosessen, for av og til er det perioder hvor det tilsynelatende ikke skjer noe som helst, og man kan tro at man er ferdig. Et rødt lys på veggen er det eneste du har å forholde deg til.

Etter like over seks minutter var prosessen for vår del ferdig, og vi hadde et nytt fulladet batteri med over 500 kilometer rekkevidde tilgjengelig.

Over ett minutt av denne tiden ble brukt av bilen til å rygge inn selv. Det burde kunne gått enda raskere.

Det skal også sies at selv om Nio har forsøkt å lage en steg-for-steg-guide for hvordan du skal gå fram, er det litt å gå på for brukervennligheten for nybegynnere. Når bilens stemmestyring for eksempel ber deg om å trykke på skjermen for å fortsette, mener den egentlig «trykk på hjem-knappen nedi venstre hjørnet, der har det nå nemlig dukket opp et nytt valg som ikke var der før som gjør at du kan starte». Det er ikke umiddelbart åpenbart.

Heldigvis betjent likevel

Selv om stasjonene er automatiserte, er de for tiden likevel betjent likevel. Personell er til stede for å hjelpe til med en teknologi som er ukjent for de aller fleste, og som ikke er kvitt alle sine barnesykdommer.

Denne hjelpen var vi svært glad for at var tilgjengelig. Vi opplevde nemlig «demospøkelset» i sin mest gjenstridige form denne dagen. Mens teknikerne forsøkte å finne ut av problemene med våre interne demobiler, suste det inn og ut vanlige kunder som fikk bytte batteri problemfritt.

Hjelpsomme medarbeidere klarte alltid til slutt å løse problemene, men bare ett av tre batteribytter vi testet denne dagen – på tre forskjellige biler – ble gjennomført på automatisert måte. De to andre byttene ville vært umulig om det ikke var hjelp tilgjengelig.

Men når en slik løsning fungerer optimalt, er den utvilsomt svært attraktiv.