Vi kunne under forrige ukes kommunestyremøte høre viktige innlegg fra ungdommen i Ringsaker.

En av bekymringene som kom frem var rusproblematikken. Det en ingen hemmelighet at rus er et stort og økende problem blant unge, men også voksne. Dagens ruspolitikk legger likevel ikke rette for en bedring i denne situasjonen, det eneste den gjør er å forverre den.

Det vi trenger er ikke politikere som sitter fast i fortiden, og bruker argumenter som: «slik har vi gjort det i hundre år, slik skal vi gjøre i hundre år til», og trosser forskere med dette som argument. Vi trenger politikere som tørr å tenke nytt, og ikke minst tar forskningsmiljøet på alvor.

For det finnes nemlig ingen forskning som tilsier at straff fungerer. Flere studier fra ulike land har konkludert med at det ikke finnes en klar sammenheng mellom strengere eller mildere straffer og narkotikabruk.

Rusavhengighet er en sykdom, og må derfor behandles med hjelp. Det er likevel mange som vegrer seg fra å be om hjelp, grunnet frykten for straffen som vil komme etter. Samtidig er det nesten umulig å komme seg ut av rushelvete, uten hjelp. Jeg sier derfor nei til straff og ja til hjelp.

Vi må huske på at det ikke er den rusavhengige som er problemet, det er rusmisbruket.

Noen politikere bør heller kritisere holdningen til sine egne partier, og reflektere over konsekvensene politikken deres medfører. Hva med å faktisk lytte til forskere, og følge opp det de ønsker at vi skal jobbe med?