Selv om mytene skulle tilsi at det er de yngste sjåførene som bryter trafikkreglene oftest så er det ikke slik. Skal vi tro ekspertene er det faktisk menneskene mellom 30 og 60 som bryter reglene flest ganger.
Ser man på tallene for reglene som oftest gir bøter er det ikke overraskende fartsovertredelser som troner øverst. Her er det sjåførene rundt 50 år som bryter reglene oftest, og i 2020 ble det skrevet ut litt over 120.000 bøter i Norge.
Likevel sier også ekspertene at det er ikke fartsreglene vi har vanskeligst med å forstå, siden de fleste ganske bevisst bryter trafikkreglene her. Det er andre regler som er vanskeligere: Forbikjøring, og innsnevring.
Kan man kjøre forbi på høyre side?
Du har garantert opplevd det: Biler som ligger og sperrer i forbikjøringsfeltet i samme hastighet som bilene i høyrefeltet eller enda verre: saktere.
Reglene klare, forbikjøring på høyre side på motorvei er strengt forbudt og man minst risikerer et forelegg på 6.800 kroner og tre prikker i førerkortet. Likevel er det svært mange som roter. Kan man kjøre forbi på høyre side hvis noen i venstre felt kjører for sakte?
«§ 5. Kjøretøys plass på vegen: 1. Så langt forholdene tillater det skal kjøretøy føres på høyre side av vegen. På kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen skal høyre felt nyttes når ikke trafikkreglene påbyr eller tillater bruk av felt til venstre.»
I praksis betyr det at du som kjører bil skal legge deg i høyre felt, så lenge dette er mulig med den farten du har. Forbikjøring skal skje til venstre, med noen få unntak.
Kjører man i tett kø, i kollektivfelt eller skal svinge er det lov til å kjøre forbi til høyre. Det gjelder altså ikke hvis man mener at bilen foran kjører for sakte generelt sett.
Trafikkreglenes § 12 sier følgende:
«Forbikjøring skal skje til venstre. Likevel skal følgende gjelde:
a) Når forankjørende svinger til venstre eller tydelig forbereder slik sving, skal forbikjøring skje til høyre.
b) Forbikjøring av forankjørende eller stillestående sporvogn kan foregå til høyre.
c) Er trafikken så tett at kjøretøyene opptar alle kjørefelt i kjøreretningen og kjøres med en fart som er bestemt av kjøretøyet foran, kan kjøretøy i ett felt kjøre forbi til høyre for kjøretøy i annet felt.
Det er viktig at man ved ferdsel på tofeltsvei faktisk legger seg inn igjen i høyre felt så snart dette er mulig. Dette gjelder også de gangene det er et såkalt «krabbefelt» lengst til høyre - alle feltene skal brukes, og så lenge det går med den farten man holder, skal man legge seg lengst mulig til høyre. Hvis man hindrer trafikk ved å ligge i venstre felt kan man også få et forenklet forelegg.
Kjører man forbi på høyre side, riskerer man minst med et forelegg på 6.800 kroner og tre prikker i førerkortet.
Kan du kjøre forbi køen om den står stille?
Er du en av dem som er offer for bilistenes vrede når du kjører forbi køen ved innskrenkning til ett felt?
Sommeren er køtid for svært mange, og som oftest vil du møte på køer der to felt blir til ett. Mange bilister legger seg pliktoppfyllende inn i køen i ett felt så snart de kan, men det finnes noen som kjører videre så lenge det går an for å snike seg inn i køen lengre frem.
Svært mange bilister påkaller seg derfor vrede fra andre sjåfører som står i køen, og blir ofte nektet å kjøre inn i køen igjen av de aller sinteste. Til slutt må mange bare presse seg inn i køen for å i det hele tatt komme videre. Ofte legger også vogntog og andre bilister seg ut for å sperre det andre kjørefeltet for å hindre folk å kjøre forbi. Dette kan igjen føre til at de aller mest kreative sjåførene tar en liten svipptur nesten i nærheten av grøfta for å komme seg forbi.
Regelen sier at farten skal gjensidig tilpasses slik at de kjørende vekselvis kan fortsette uten unødig hinder eller forstyrrelse. Det som er sikkert er at det ikke eksplisitt er forbudt å bruke feltet for forbikjøring, om man følger forbikjøringsreglene.
– Vi har registrert et uheldig kjøremønster. Folk har kjørt midt i veien for å sperre for hverandre. Vi vil at begge feltene skal benyttes, sa distriktssjef i Statens vegvesen, Johan Mjaaland, til fvn.no i 2008.
Det er altså ikke sniking å kjøre i venstre felt. Feltet skal brukes ved kø slik at det er mulig å få en effektiv glidelås i enden der det blir til ett felt. Det er ikke bare lovlig og riktig å bruke begge felt. Sperrer du veien, bryter du også loven.
Skiltet varsler om at noe skal skje
Skiltet som viser to felt innskrenket til ett gjelder fra det vises, det vil si fra og med skiltet vises fram uten noen meterangivelse. Hvis skiltet har et underskilt med for eksempel 300 meter betyr det at skiltet gjelder fra og med 300 meter etter skiltet. Det betyr at begge felt skal brukes helt til selve innskrenkelsen skjer.
Selve skiltet sier også at man skal følge glidelåsprinsippet for å slippe inn biler i felles felt etter innskrenkelsen, det vil si at annenhver bil fra hver felt skal inn i samme felt. Vi fikk Harald Gjeldsvik i Trafikant- og kjøretøyavdelingen hos Statens Vegvesen til å forklare i 2018:
– Trafikkreglene § 8 tredje ledd har en bestemmelse som kalles fletteregelen, eller kjøring etter glidelåsprinsippet. Kjørende som befinner seg i vanlige kjørefelt i samme retning, der disse feltene «smelter sammen», skal gjensidig tilpasse farten slik at de vekselvis kan fortsette kjøringen uten unødig å hindre eller forstyrre hverandre.
Grunnen til at man ser skiltet før flettingen skal skje er for å opplyse trafikantene om at det kommer en slik innsnevring av veien.
Bot i Europa
Det smarte er å betale en bot på ferie så raskt du kan. Spesielt om du kjører leiebil. Hvis selskapet må legge ut for deg så vil du få en ekstra prosent lagt på botens opprinnelige kostnad i krav fra leiebilselskapet.
For de skandinaviske landene er det felles innkreving av bøter, så får du bot for eksempel i Sverige får du uansett en vennlig påminnelse i din egen postkasse. Eller som Statens Innkrevingssentral så hyggelig skriver det:
«Vi hjelper Sverige, Danmark, Finland og Island med å kreve inn bøter og saksomkostninger som nordmenn får i disse landene.»
Om du tas i kontroll i mange av de andre europeiske landene må du ofte betale boten på stedet, om du ikke har leiebil og politiet kan kreve inn pengene derfra. For mange land kan du også betale bøtene på nett, slik som her for Spania.
I de fleste land i Europa er det forbudt å kjøre og snakke i mobiltelefon uten handsfree. Refleksvest må være tilgjengelig, og det samme gjelder varseltrekanten. Leier du bil så sjekk at bilen har dette lett tilgjengelig før du pakker inn i den.
Bompenger på ferie
De skandinaviske landene samarbeider om bompenger, og har du en bombrikke fra Norge vil du spare på passeringene siden dette vil gjelde for flere broer og ferjer også i Norden. De fleste landene i Europa med bompenger har manuell betaling hvor du kan betale med kort eller kontakt, men om du kjører ut fra en motorvei i Italia uten å betale toll må du gjøre opp for deg i etterkant. Disse regningene vil sendes hjem til deg om du ikke betaler i tide, og ubetalt toll i Italia kan vare opp til 10 år. Om du ikke betaler i tide kan regningene øke med opp til 4.000 kroner per passering.
Tyrkia har også et elektronisk bompengesystem, og skal du betale her må du gjøre dette på den offisielle siden til veimyndighetene i Tyrkia. En bot sendt hjem kan bli 10 ganger høyere. Du kan kjøpe et klistremerke, eller en elektronisk brikke på forhånd.
Skal du kjøre på hovedveiene i Sveits må du kjøpe et klistremerke på forhånd når du kjører inn i landet, eller på en bensinstasjon eller på posten. Du kan også kjøpe det online på forhånd. Kjører du uten en slik får du en bot på 200 sveitsiske franc, og må kjøpe klistermerket som koster 40 franc i tillegg. Har du campingvogn må du kjøpe et ekstra merke.
Det er flere apper og forhåndsbetalingsmuligheter for bompenger i europeiske land, og det kan være verdt å ta en kikk på veimyndighetenes sider før du kjører. Å få en regning i posten kan bli dyrt, og en ubetalt regning kan bli veldig dyrt om du oppsøker landet igjen. Flere land har som regel at man kan ta pant i bilen om du ikke gjør opp for deg.
Bøtesatser i Europa
Det er stor forskjell på bøtesatsene i Europa. Kjører du for eksempel 10 kilometer for fort i Italia får du en bot på 42 euro. I Frankrike er den minste boten på 68 euro, mens i Spania starter fartsbøtene på 100 euro. Felles for alle landene i Europa er at boten blir høyere jo mer over fartsgrensen du kjører. I Italia kan for eksempel bøtene komme opp i heftige 21.174 euro. I tillegg er det i mange europeiske land slik at om du tas i politikontroll som utenlandsk statsborger må du betale boten med en gang.
De fleste landene i Europa har som utgangspunkt de samme fartsgrensene som du kjenner fra Norge, om ikke annet er skiltet: 50 i tettbebygget strøk, 90 (i motsetning til 80 i Norge) utenfor og 110 på motorvei. I Sverige er hovedfartsgrensen utenfor tettebebygget strøk 70. I Danmark er den lik som i Norge.
Frankrike og Italia har begge egne fartsgrenser for regnvær. Da går grensene ned til norsk nivå (i Italia kan du kjøre 110 utenfor tettbebygget strøk om ikke annet er skiltet, og i Frankrike i 90). I Tyskland er det anbefalt fartsgrense på motorvei på 130.
NB! Skulle du kjøre i Albania har de noe av de strengeste fartsgrensene i Europa.
Promillegrenser på ferie
Promillegrensen i Norge er 0,2 promille. Det er den samme grensen du finner i Sverige og Polen. Det er noen få land i Europa som har strengere grense: Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Romania har alle grensen 0,0 promille.
Den høyeste promillegrensen i Europa finner du i Storbritannia (utenom Skottland) med 0,8 promille. Den vanligste grensen er 0,5, men mange europeiske land med den grensen har strengere regler om man er ung eller har hatt førerkortet i kort tid. Land med denne promillegrensen er Spania, Italia, Hellas, Frankrike og Danmark. Promillegrensen i USA varierer mellom 0,5 og 0,8.
En vanlig øl gir for en voksen mann litt over 0,2 i promille. Alkoholpromillen i blodet synker med i gjennomsnitt 0,15 promille per time.
Kilder: Nettdoktor, promille.no, Wikipedia, NAF, ADAC, FVN, Statens Vegvesen, Veitrafikkloven