8. mars nærmer seg med stormskritt. Det er en dag der vi feirer søsterskap og samhold, og der vi møtes for å stå sammen mot kvinneundertrykking, og i kampen for likestilling.

Dessverre setter ofte enkelte deler av kvinnebevegelsen, samt den konservative siden av samfunnet, den bredere, ofte cis-sentriske kvinnekampen og transkvinnekampen opp mot hverandre.

Dette mener vi i Sosialistisk Ungdom er unødvendig og en avsporing fra den egentlige kampen og de debattene vi faktisk burde ha. Dette er viktig for oss å være tydelige på før 8. mars.

Kvinnebevegelsen har mange felles erfaringer, og følgelig kamper, med transbevegelsen. Både kvinner og transpersoner opplever begge å bli sosialt straffet for å ikke passe inn i «A4-boksen», som stiller en rekke forventninger til hvordan man skal oppføre seg, hvem man skal være, hvordan man skal kle seg og så videre.

For eksempel blir transpersoner, (herunder transkvinner), ofte fetisjert og objektifisert, dette i likhet med objektifiseringen av ciskvinner.

Transkvinner blir i langt høyere grad utsatt for vold og direkte trusler om vold, og vi vet at 1 av 4 transpersoner har blitt truet med direkte vold de siste fem årene. Ciskvinner blir oftere utsatt for partnervold og partnerdrap, enn andre samfunnsgrupper.

Vi i Sosialistisk Ungdom ser på denne volden som et slags verktøy som blir brukt for å kontrollere og skremme de av oss som bryter med de forventningene både storsamfunnet og våre nærmeste har til oss.

Det er de samme konservative kreftene som undertrykker både cis- og transkvinner, og for øvrig andre kjønnsidentiteter.

Både abortkampen og kampen for et godt helsetilbud for transpersoner, er politiske kamper som handler eksempelvis om makt over ens egen kropp. Disse politiske kampene tas opp om og om igjen.

Det er vanskelig når de av oss som ser sammenhengen mellom utfordringene til forskjellige samfunnsgrupper, må understreke viktigheten av å stå sammen mot en felles fiende hver eneste gang.

Det er spesielt nå rundt 8. mars, der det er høysesong for kvinnekamp, at Sosialistisk Ungdom vil løfte denne problematikken igjen. Verdien av å stå side om side i 8. mars-tog, å stå sammen som en samlet front i abortsaken, er uvurderlig.

Kvinnebevegelsen og transbevegelsen kjemper mot den samme fienden, nemlig patriarkatet, og sammen – er vi sterkere.

Det er viktig å føre en samlet kamp, likt med at man har forståelse for individuelle opplevelser.

Kjønnsskeive og andre skeive skal også kunne ha plass til å kunne diskutere ting som gjelder den skeive kampen og opplevelsen, uten at det skal oppfattes som en motsetning til den kvinnefrigjørende kampen.

Den skeive bevegelsen skal ikke ta over søsterskapet, men skal være velkomne til å dele sine perspektiver, der man føler seg hjemme. Søsterskapet er både et verktøy og et mål i kampen mot patriarkatet, og det samme er kjønnsmangfold.

Kvinnebevegelsen og transbevegelsen har unike opplevelser, særlig av det å være kvinner, eller å bli oppfattet som kvinner.

Dette drar man nytte av å diskutere i separatistiske rom, og det er viktig å etterstrebe åpenhet og respekt både i og mellom disse rommene. I Sosialistisk Ungdom har vi gode erfaringer med separatisme, og vi håper flere 8. mars-arrangører vil vurdere å bruke det.

Vi i Sosialistisk Ungdom håper at vi i kvinnebevegelsen kan kjempe sammen om disse viktige sakene:

* Knus patriarkatet

* Ja til kjønnsfrihet og frihet over egen kropp

* Verdige helsetilbud

* Fjern abortnemndene

* Kampen mot vold utført mot kvinner og andre kjønnsskeive

Til deg som skal organisere et 8. mars-arrangement:

* Bruk separatisme mellom transkvinner og ciskvinner som et verktøy for trygghet og søsterskap.

* Samfunnets strenge kjønnsroller vil alltid vinne på splittelse mellom gruppene det undertrykker.

* Vi kommer aldri til å tape på å lære av hverandre, og å stå sammen mot det faktiske problemet.

* Løft alle stemmer, også andre minoriteter enn transpersoner, for å skape gjensidig respekt og felles forståelse for hverandres hovedkamper.

Hvem vinner og taper på at vi er splittede?

God 8. mars!