Jeg vil ha industri på Sørli, og jeg vil svært gjerne at denne industrien bl.a skal omdanne råvarer fra skogen til ferdige produkter og bidra til at vi i stadig mindre grad sender råstoff ut av landet.

Jeg mener det har vært gjort mye godt og omfattende arbeid med Sørli. At ikke alle svar ligger på bordet når en starter har jeg full forståelse for.

At det dukker opp ulike problemstillinger som må løses undervegs, ja sånn er det i alle store og framoverlente prosjekt. Og det er sjølsagt minst like mange svar som det er spørsmål i en sånn prosess. Det er derfor viktig at en ikke går seg fast i en løsning og en måte å tenke på.

Jeg vet at strøm som produseres i vindturbinindustrifelt må leveres på nett, og at det ikke er mulig å bruke strømmen direkte på Sørli.

Det betyr at vindturbinindustrifeltet ikke er noen direkte løsning, men er tenkt som et forhandlingskort som Stange kommune skal bruke for at Sørli skal få den strømkabelen som det sies er nødvendig for den industrien som skal etablere seg der.

Gaute Nøkleholm sier i et intervju med HA 13.april at vindturbinene er en forutsetning for prosjektet og at hele prosjektet er utpekt av både statsforvalteren og fylkeskommunen som et av Innlandets viktigste satsinger.

Jeg vil gjerne ha dette dokumentert og bekreftet, at statsforvalteren og fylkeskommunen har beregnet vindturbinindustriområdet inn i prosjektet og at det er en forutsetning at almenninga sjøl produserer kraft, slik Nøkleholm hevder.

Jeg lurer og på om SA har søkt Elvia om de 240 MW med strøm som næringsjef i Stange Erik Habberstad har beregna at det er behov for.

Jeg vil og gjerne se Habberstad sine beregninger. Cecilie Gregersen i Elvia uttaler til HA at en ny 132 kV-ledning vil gi en vesentlig kapasitetsøkning , men hvor mye avhenger av mange ulike faktorer.

Frode Haugan i Stange kommune sier til HA at han ikke kan se at det er en direkte sammenheng med lokalisering av kraftproduksjon og at de har ikke vurdert vindindustri.

Om det er Stange kommune som skal bruke dette forhandlingskortet, da burde de vel vært enig med Nøkleholm her.

Det er sånn jeg ser det to muligheter for den industrien som skal etablere seg på Sørli, enten at det er industri som klarer seg med den strømkabelen som fins, og det kan være ganske så avansert og stor industri det, f.eks et mekanisk jernbaneverksted.

Den andre muligheten er at man må jobbe politisk for å få oppgradert kabelen.

Det kan være en komplisert prosess, helt uavhengig av om det er etablert vindturbinindustri i Stange almenning.

Det er ikke Statkraft som bestyrer dette arbeidet, og det skjer i konkurranse med andre steder og annen industri i Innlandet f.eks Raufoss og Nammo.

Vi har et ansvar for at framtidig industri skal bli mindre kraftkrevende, så det må og jobbes med forbedring av teknologi. Vi kan ikke bare slippe fritt inn kraftkrevende industri som f.eks TIK TOK og Google.

Om vi gjør det samtidig som vi sender strøm ut av landet, så blir det helt umulig å planlegge industri i Norge, fordi vi aldri vil vite hvor mye strøm som trengs og hvor mye som er tilgjengelig. Om hver lille kommune skal bestyre dette helt på egenhånd, ja da er det klart at totalregnskapet ikke går opp.

Når jeg ikke vil ha vindturbinindustri i almenninga er det fordi det er et gigantisk og irreversibelt naturinngrep.

I Odalen er det på det sammenlignbare feltet 34 turbiner som er 217 meter høye, andre felt er større.

Det vil sannsynligvis ikke være lønnsomt med færre vindturbinet og sannsynligheten er stor for at de blir både høyere og flere.

Og de må nødvendigvis stå der det blåser, dvs på topper som er fra 400 til 600 meter høye, og da vil mange f.eks rage over Nordhue og være synlige over et veldig stort område.

Om vi tar med tilførselsveger, lagringsplasser må vi beregne ca 30 mål pr vindmølle, så kommer iskastsoner, sikkerhetssoner og støysoner i tillegg. I Odalen er vindindustriområdet stengt for ferdsel 7 mnd i året, og det var nok smart når 22 tonn vinge deisa i bakken her om dagen.

Det må sjølsagt jobbes på alle plan og alle nivå med å produsere fornybar energi.

Jordvarme og bergvarme til oppvarming, frigjør annen energi som kan brukes til industriproduksjon. Det fins teknologi for å ta ut grader fra hav, innsjøer, spillvann og kloakk. Vannkraftverkene våre kan oppgraderes og utvides og kjernekraft har blitt langt tryggere enn det var.

Gaute Nøkleholm gjentar seg sjøl i HA og påstår at vi som ikke vil ha vindturbinindustri, vi er uansvarlige, vi vet ikke hva vi sier nei til og vi mangler vilje til å se de store sammenhengene.

Jeg tror det hadde vært en fordel med litt mer respekt for andre synspunkter.

Vi er enig om mye, men vi er uenige om vindturbinindusti i almenninga.