Ok, dette er nerdete, men av alle totalt ubetydelige ting i verden, så er ubestemt form det minst ubetydelige.

Det som har slått meg, er følgende: Så fort det skal gis formell, seriøs informasjon, så munner det gjerne ut i ubestemt form entall.

Det står «stolheis ute av drift» (istedenfor stolheisen ute av drift).

Eller: «Se referat i vedlegg» (istedenfor se referatet i vedlegget).

Og når det gjelder en aktuell sak for Hamar, tipper jeg noe i nærheten av denne har blitt brukt: «Som utbygger vil vi respektere gjeldende reguleringsplan når det gjelder kontakt mellom bykjerne og strandsone.»

Jeg har grunna på dette, og jeg tror ikke det har med plass- eller tidsbesparelse å gjøre.

For vi snakker sånn også, når det begynner å knipe og alvoret slår inn. Det var aldri så mye ubestemt form entall i omløp som under pandemien. Fenomenet spredte seg fort, og mange fikk symptomer. En kollega av meg kom til å si følgende til klassa si.

– Så må dere desinfisere stol, og sette stol oppå pult.

Hvorfor sier han ikke «desinfisere stolen» og å sette den «oppå pulten», tenkte jeg.

Jeg forsøkte å beskytte meg mot farsotten, og ta ut avstand, men seinere på dagen endte jeg sjøl opp med å si: «Husk å ikke berøre gelender».

Hva er det med bruken av ubestemt form entall som liksom skal signalisere profesjonalitet og tyngde? Er det en form for språklig jåleri vi er vitne til? Jeg var hos legen for ikke så lenge sida, og der blei hypotesen styrka. Jeg bretta opp ermet, og strakk ut armen. Legen tok den nærmere i øyensyn.

– Det kan se ut som du har fått en mindre ruptur i nedre del av arm.

– Akkurat. Og du sier nedre del av arm, ja, sa jeg.

– Ja, det er det jeg sier.

Han gjorde seg klar til å skrive i journalen.

– For du sier ikke nedre del av armen?

– Sa jeg ikke det? At du har fått en ruptur der?

Jeg smilte, noe fårete.

– Nei, du sa nedre del av arm, ikke armen. Du brukte ubestemt form entall, men det gjør ikke noe det, altså. Det er bare noe jeg har tenkt på, en kuriositet (Det slo meg at det jo var legen som skulle påpeke ting ved meg, ikke motsatt).

– Riktig, svarte legen, – da får du ta av deg på overkroppen.

Han sa ikke: «Ta av deg på overkropp». Rett skal være rett. Så kikka han på noen utslett jeg hadde på ryggen (beklager denne informasjonen).

Det begynte å klø litt, så jeg husker ikke om han sa utslett på rygg. I hvert fall fikk jeg beskjed om å holde armen (arm) mest mulig i ro, samt at jeg fikk resept på en salve.

Da jeg kom hjem, dro jeg tuben ut av pakningen og leste anvisningen.

Og jommen sa jeg smør, som det av en eller annen grunn het en gang.

For der sto det: Smøres tynt på hud. Morgen og kveld. Etter henvisning fra lege.