(Nettavisen): Når statlige aktører snakker med hverandre, er det ofte tørt språk. Du må gjerne kunne «flytende byråkratisk» for å forstå innholdet.

Men i et svært direkte brev, først omtalt av bransjenettstedet Europower, kommer Statnett med kraftige advarsler til regjeringen om det norske kraftsystemet både på kort og lang sikt.

Som Europower skriver: «Brevet er smekkfullt av advarsler om utviklingen i det norske kraftsystemet.»

Fire konkrete advarsler

Statnett går rett på sak og advarer om «betydelige utfordringer som kan ventes» fremover, som går på fire hovedpunkter:

  • For lite strøm, både energi og effekt, som vil føre til «svært høye priser»
  • Hvis myndighetene tukler med kraftmarkedet «vil det» føre til at Statnett må kutte strømmen til enkelte kunder
  • Det er for lett for ny industri med stort strømbehov å etablere seg
  • Det må bygges mer kraftproduksjon - havvind er ikke nok

Brevert ble sendt kort tid før jul, og er signert Statnetts konserndirektør for kraftsystem og marked, Gunnar G. Løvås.

Mer forbruk, ikke mer strøm

I brevet skriver Statnett at det er en stor utfordring at forbruket øker kraftig, samtidig som det knapt er økning i strømproduksjonen.

«Det er enorm interesse for elektrifisering innen alle samfunnsområder, og stor interesse for etablering av ny kraftbasert virksomhet. Etter energiloven har Statnett og nettselskapene tilknytningsplikt og plikt til å gi forbruksaktørene markedsadgang så lenge det er nettkapasitet, men ingen har plikt til å produsere mer strøm. Kun et fåtall konkrete produksjonsprosjekter er innmeldt til Statnett.»

Konsekvensen dette er ifølge Statnett veldig enkel:

«Over tid vil kraftprisene stige slik at forbruksveksten bremses. Samtidig vil prisene variere mye mer enn før, og det vil periodevis bli svært høye kraftpriser for å «tvinge gjennom» nødvendig forbruksreduksjon i knapphetsperioder.»

Prisene må bli så høye at bedrifter og forbrukere ikke kan ta seg råd til å bruke den.

Avhengig av import - prisene stiger og industrien gir opp Norge

Det at Norge øker forbruket, men ikke produksjonen, vil ifølge Statnett føre til at Norge vil ha kraftunderskudd om fire år.

En direkte konsekvens av dette er ifølge Statnett at Norge da vil få høyere priser enn våre naboland.

«Etter hvert vil dette påvirke investeringsviljen hos nye kraftforbrukende virksomheter, slik at pågående elektrifisering og industriutvikling gradvis bremses opp.»

De skriver videre at mer strømproduksjon er helt avgjørende for at Norge skal kunne gjennomføre våre viktigste klimatiltak. Klimatiltakene handler i all hovedsak om å erstatte fossil energi med strøm.

Vil ikke være nok strøm tilgjengelig

Ifølge Statnett er «hovedutfordringen i årene framover» å sikre at det blir nok strøm tilgjengelig når det er lite vindkraftproduksjon. Problemet med vindkraft er som kjent at det produserer mye når det blåser mye, men ingenting når det ikke blåser.

Statnett er derfor krystallklare på at det må bygges ny kraftproduksjon som da kan fylle hullene:

- For å håndtere situasjonen på sikt, må effektbalansen styrkes. Den åpenbart beste løsningen for Norge er å øke tilgangen på effekt fra vannkraftverkene, i tillegg til at forbruket må bli mer fleksibelt, skriver Statnett.

De advarer spesielt om situasjonen på Østlandet, Midt-Norge og Nord-Norge.

- I disse områdene er det relativt lite regulerbar kraftproduksjon, og betydelige forbruksplaner. Hensyntatt forventet forbruksvekst de nærmeste årene, vil det i perioder ikke være mulig å levere energi til alle forbruksønsker i områdene. I slike perioder vil summen av tilgjengelig produksjonskapasitet og mulighet for «import» fra naboområder, ikke være stor nok til å dekke alt forventet forbruk.

Advarer mot å tukle med kraftmarkedet

Statnett har fått med seg at det er sterke krefter som ønsker å endre kraftmarkedet for å få mer stabile priser, og koble norske strømpriser fra de europeiske nivåene.

Dette advarer de kraftig mot - ikke minst fordi Norge om kort tid vil være avhengig av import fra utlandet:

- I perioder med knapphet vil kraftmarkedet sørge for et prisnivå som sikrer at mange nok aktører frivillig reduserer sitt forbruk, inntil balansen oppnås. Det er derfor viktig at markedet får fungere.

De skrier at de jobber med å forsterke nettet, men er avhengig av et marked som fungerer:

- Uansett er det en åpenbar konklusjon at kraftprisen vil variere betydelig mer enn før, og periodevis nå svært høye nivåer. Det må også påregnes periodevis store prisforskjeller mellom prisområdene, selv om gjennomsnittsprisen ikke nødvendigvis er veldig ulik.

Vil at det skal bli vanskeligere å etablere ny industri

Statnett er særlig bekymret for at regelverket tvinger strømselskapene til å koble på nye bedrifter og industri, selv om det egentlig ikke er kapasitet nok.

Ifølge Statnett har de ikke mulighet til å si nei til kundeforespørsler for å unngå knapphet og høye priser.

«Både eksisterende og nye forbruksaktører vil fremover i større grad måtte redusere forbruket som følge av høye priser. Alternativet er at Statnett som systemansvarlig i korte perioder må sørge for at forbruk reduseres enten gjennom balansemarkedet eller med tvangsmessige virkemidler. Hvis vi over tid vurderer at markedet ikke gir den nødvendige prisrespons, slik at forsyningssikkerheten trues, vil vi trolig på et tidspunkt måtte innføre tilknytningsstopp for stort industriforbruk i deler av landet.»

De mener dagens regelverk er utdatert:

«Bestemmelsen om tilknytningsplikt ble etablert i en annen tid, med kraftoverskudd og relativtbegrensede planer om ny kraftbasert virksomhet. Situasjonen er nå snudd på hodet, med etenergioverskudd som reduseres raskt, og få planer om ny kraftproduksjon. Vi anbefaler derfor atmyndighetene vurderer regelverket i lys av denne endrede situasjonen– eller enda mer aktivt tilrettelegger for ny kraftproduksjon i hele landet.»

Statnett: - Ønsker å varsle myndighetene

Nettavisen har spurt om Statnett ønsker å kommentere brevet, og om hvorfor det var nødvendig med et slikt brev.

- Statnett har et overordnet ansvar for å sikre en samfunnsmessig rasjonell utvikling og drift av kraftsystemet. Vi har tilknytningsplikt til nytt forbruk av kraft, men få virkemidler for å sikre tilstrekkelig kraftproduksjon. Vi ønsker å varsle myndighetene om at det er behov for investeringer i både kraftproduksjon og bedre effektkapasitet for å kunne møte samfunnets behov og ønsker om økt forbruk.

- Både antallet henvendelser om ønsket tilknytning av nytt forbruk og våre analyser fram i tid viser at det er behov for store mengder ny kraftproduksjon for å møte disse behovene, sier kommunikasjonsjef Martha Hagerup Nilson.