(Nettavisen) Hos Kiwi står Lerums saft-serie «97 prosent innhold av frukt og bær» i hyllene. Bilder av bringebær eller solbær pryder etikettene. Inntrykket er at her får man saft med 97 prosent bringebær eller solbær.

Men det er før du har lest den lille skriften på saftflasken. Bringebær og solbær er råvaren det er minst av.

Saften er først og fremst laget av epler, pærer og druer. Druer alene står for 28 prosent.

Det får student og forbruker Nora Tobiassen til å reagere.

– Dette er skitten markedsføring og ikke tilfeldig. Det er for å få forbrukeren til å tro at det er mer bringebær, sier hun.

– Når folk finner ut av dette skader det både integriteten og merket til Lerum.

Forbrukerrådet: – Kan være lovbrudd

Nora er ikke alene om å reagere på saftprodusentens markedsføring av produktet.

Lerum svarer på kritikken lenger ned i saken.

– Det er opplagt at merkingen forvirrer og forleder forbrukeren. Alle tror saften inneholder 97 prosent bringebær med mindre man studerer etiketten, sier Olav Kasland, fagdirektør i Forbrukerrådet, og legger til:

– Det er det Lerum vil ha oss til å tro.

Han mener praksisen er alvorlig, og nærmer seg brudd på markedsføringsloven.

«(...) En handelspraksis er villedende dersom den inneholder uriktige opplysninger og dermed er usannferdig eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne (...).», står det i lovverket.

Strenge regler for merking

Forbrukertilsynet håndhever markedsføringsloven, men det er Mattilsynet som fører tilsyn med at matvarer produsert og solgt i Norge merkes etter regelverket. .

Mattilsynet skriver i en generell uttalelse at merking, presentasjon, og markedsføring skal være korrekt, gi forbruker tilstrekkelig informasjon og ikke være egnet til å villede.

Både bilder, beskrivelse av produkter og dekor regnes blant annet som del av matinformasjonen til forbruker, opplyser Olga Soleng, seniorrådgiver i seksjon biologisk mattrygghet.

– Matinformasjonen gir forbruker forventninger om innhold og sammensetning, og skal derfor være mest mulig presis og representativ for produktet. Det skal være sammenheng mellom innhold og merking på produktet, skriver Soleng.

Lerum – For dyrt med bringebær

Trine Lerum Hjellhaug, administrerende direktør i Lerum, svarer ikke på kritikken om villedende markedsføring. Deler av kritikken forklarer hun på denne måten:

– Årsaken til at vi bruker flere råvarer i dette produktet handler også om å oppnå en pris som folk flest har råd til. Vi er derfor svært stolte av disse produktene som gir forbrukeren mye frukt og bær uten tilsatt sukker, med en skikkelig god smak av henholdsvis solbær og bringebær, sier hun.

Lerum viser til at råvarene er listet opp på fronten av etiketten (med liten skrift red.anm.)

Nettavisen vil ha svar på hvorfor produktet ikke kalles druesaft?

– Vi kan forstå spørsmålet om hvorfor det ikke heter druesaft. Svaret er veldig enkelt, og handler om smak. Produktet er utviklet for å ha en tydelig og markant smak av henholdsvis solbær og bringebær, sier hun, og forklarer:

– Å kalle det en druesaft når den smaker solbær eller bringebær, ville vært misvisende etter vår mening.

Men det er ikke alle produktene i samme serie som følger prinsippet. Varianten med appelsin inneholder kun appelsinkonsentrat fordi det gir smaken saftprodusenten ønsker.

I andre varianter, som for eksempel solbærsirup (50 prosent solbær red.anm.), gir sukker balansen til smaken på en helt annen måte enn saften uten tilsatt sukker, forklarer Lerum.