I valutamarkedet må man nå ut med over 11,50 kroner for en euro. Kronen har ikke vært så svak siden april 2020, under pandemien.
En svak krone betyr dyrere varer for ting vi kjøper fra utlandet og ikke minst dyrere utenlandsferier.
– Både i inneværende og neste kvartal tror vi kronen vil holde seg ganske svak. Vi tror vi vil se en kurs på 11,60 kroner mot euro, før kronen styrker seg til 11,30 kroner mot årsslutt. Å feriere i USA og Europa blir dyrt, sier valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken Capital Markets til Nettavisen.
Gladnyhet til låntakerne: – Rentene skal kraftig ned
Kraftig justering
Rundt én million nordmenn skal feriere i utlandet i sommer. Ikke alle skal til Europa, men kronen er også svak mot dollar. På dagens kursnivåer må ferierende nordmenn i eurolandene og USA regne med effektive vekslingskurser langt opp mot 12 kroner for 1 euro, 11 kroner for 1 dollar.
Handelsbanken gjør ikke daglige prognoser, men har tidligere spådd at en euro vil koste 10,60 kroner fremover. Nå ser det mye dystrere ut.
– Vi har gjort en kraftig justering etter at vi har sett hvordan kronen har utviklet seg siden nyttår. Det er så Ikke så ofte det så store endringer, sier Knudsen.
Kronen har det seneste året svekket seg med over 10 prosent mot euro (se grafen under). Sammen med en høy prisvekst i Europa betyr det flere tusen kroner i økte ferieutgifter for solhungrige nordmenn.
Stor usikkerhet
På spørsmål om årsakene til den svake kronen, svarer Knudsen:
– Det er mye som ligger i det. Så langt og gjennom pandemien har norsk økonomi vokst mest sammen med den amerikanske økonomien. Vanligvis er ikke det en svakhet for kronen, men det har det etter hvert blitt. Det er avledet av det markedet og forventningene som er det. Ute er det usikkerheten som dominerer.
Han viser til en rapport tirsdag fra det internasjonale valutafondet (IMF), som bekrefter det usikre bildet i verdensøkonomien.
– I en sånn situasjon er markedene litt på tå hev, der de er redd for nedgangstider i USA og innvirkningen det kan ha på verdensøkonomien. Det har tvunget kronen over på defensiven, sier Knudsen.
Høyere renter i utlandet
Så har vi renten. Historisk har Norge hatt høyere renter enn mange av våre handelspartnere. Det er isolert bra for kronen, fordi høye norske renter gjør det mer attraktivt å plassere penger her hjemme. Nå opplever vi det motsatte, at landene rundt oss setter opp rentene kraftigere og til over det norske rentenivået. Men det kan snu.
– Jeg tror vi har kommet i en situasjon hvor det ikke skal bli en enda større negativ rentedifferanse mot utenlandske renter. Det er et argument for at kronen mot slutten av året kan styrke seg litt igjen, sier Knudsen.
Den norske kronen kan også komme under press fordi det er ventet kraftigere renteøkninger i Europa fremover enn her hjemme. Men Handelsbanken tror på tre økninger til i år, slik at vi har en styringsrente på 3,75 prosent i høst.
Det har ikke vært noen urovekkende utvikling i aksjemarkedet, men det har vært uro i rentemarkedet. Det sentrale spørsmålet er hvor mye tåler økonomien for å bekjempe prisveksten. Prisene stiger med langt mer enn målet på 2 prosent. Da må økonomien kjøles ned, Norges Bank vil at det skal gå litt dårligere.
– Når man får kontroll over prisveksten, kan rentene ta seg litt ned igjen. Men hvis Norges Bank ikke setter opp rente, kan kronen svekke seg slik at det blir ubehagelig. sier Knudsen om Norges Banks rentedilemma.
Ubehagelig stor svekkelse
Målt mot Norges 44 viktigste handelspartnere har ikke kronen vært så svak siden under den verste perioden av koronapandemien våren 2020. Kronen er nå over 20 prosent svakere enn den pleier å være målt mot denne indeksen.
Det er også skapt usikkerhet rundt det internasjonale banksystemet. Selv om Norge har robuste banker, er kronen ifølge Knudsen på litt gyngende grunn.
– Dette skjer sammen med en situasjon hvor det er en del usikkerhet om hvor høy rente norsk økonomi tåler. Veksten i norsk økonomi i februar var negativ med 0,2 prosent, og det kan sette Norges Bank i en vanskelig situasjon for videre renteoppgang, sier valutastrategen.
Det er ventet en flat utvikling i norsk økonomi fremover, Norges Bank spår en månedsvekst på 0,1 prosent
Feil årsak
– Hva med oljeprisen, den har styrket seg fra drøyt 70 dollar fatet, og det er vel godt nytt for kronen?
– Opec-landene har gjort grep og kuttet produksjonen på nytt, og oljeprisen har på mange måter stabilisert seg. Den første tanken når det skjer kutt i produksjonen, er at prisene går en del opp. Når prisene nå er uendrede, er det et signal på en svakere etterspørselen i verdensøkonomien.
– Det er bedre at oljeprisen på verdensmarkedet øker fordi etterspørselen øker, ikke at det blir mindre tilbud av olje i markedet. Og en høyere oljepris gjør det ikke bedre for våre største europeiske handelspartnere, svarer Knudsen.
Med det sikter han til at de er avhengige av å importere olje, slik at en prisoppgang er negativt for økonomien.