(Nettavisen): I et høringsnotat datert 19. september foreslår regjeringen en lovendring som vekker sterke reaksjoner. Det har allerede kommet over 360 protester i høringsrunden som avsluttes i desember.

Finansdepartementet ber om at skattemyndighetene og andre etater skal få benytte en ny, en automatisert oppslagstjeneste til å innhente kontrollopplysninger fra banker og andre finansforetak.

Systemet, som er klart til å tas i bruk, kan skaffe oversikt over konto, saldo, kortbruk mange år tilbake, uten manuell saksbehandling.

Men for å ta systemet i bruk trengs en forskriftsendring, og det er forslaget om denne endringen som er sendt ut på høring.

– Effektivt innsyn

Det digitale systemet inngår i et prosjekt kalt DSOP (Digital samhandling offentlig privat), som har pågått siden 2016.

DSOP dreier seg om å «effektivisere utveksling av informasjon som én eller flere parter har behov for», heter det i høringsnotatet, som videre skisserer «gevinster fra samarbeidstiltak».

Den automatiserte oppslagstjenesten er ment å innhente «nærmere fastsatte kategorier av informasjon fra banker og andre finansforetaks systemer, til Skatteetaten, Nav og politiet».

I praksis betyr dette at Skatteetaten, Nav og andre offentlige etater får en rask, digital adgang til å sjekke kontoopplysninger, saldoinformasjon og andre personlige opplysninger, opptil ti år tilbake i tid.

Formålet er å «effektivisere utlevering av opplysninger til etatene», som det heter i høringsnotatet. Den tekniske løsningen er så å si ferdig utviklet.

– Den siste kommuniststat

Forslaget vekker sterke reaksjoner i høringen.

– Jeg ønsker ikke at mine private bankopplysninger skal kunne innhentes av skattemyndighetene, skriver en av de mange som har levert høringssvar.

De fleste innspillene så langt er fra privatpersoner, men også Industri- og næringspartiet har sagt sitt:

«Et slikt forslag som ligger ute til høring, gjør at det går kalde gufs nedover ryggen på normale mennesker. Det er slike forslag som bygger opp under påstander om at Norge er den siste kommuniststaten», skriver partiet i sitt høringssvar.

Nettavisen tok kontakt med partileder Owe Ingemann Waltherzøe, som utdyper kritikken slik:

– Hvis vi forstår forslaget rett, går dette langt over streken. Vi vil ha mer, ikke mindre personvern, og dette gir oss mindre personvern. Kanskje dette er fremtidens måte å automatisere prosesser på, men vi ønsker ikke å gi automatisk tilgang til kontoen. Det er greit at det gis tilgang ved mistanke om lovbrudd, men at kjeltringer skal bestemme for den ene prosenten man ikke kan stole på, det er vi ikke enig i.

– Ikke noe nytt

Finansdepartementet ønsker ikke å kommentere kritikken eller forslaget før høringen er avsluttet i desember. Heller ikke Datatilsynet ønsker å gi innspill nå, utover det som kommer i løpet av høringsrunden.

Men ifølge Skatteetaten er dette egentlig bare en ny måte å innhente informasjon på.

Det nye systemet fremskaffer nemlig akkurat de samme opplysningene som det er lov å hente inn fra før, påpeker Harald Johannessen, juridisk direktør i Skatteetaten.

Imidlertid gjør det nye systemet at man slipper å bruke e-post og andre manuelle metoder, og heller får et sikkert system til forespørsler om sensitive opplysninger, poengterer han:

– Dette er ikke for å få tak i opplysningene, men for å få prosessen digitalisert og sporbar, og loggbar og kontrollerbar i ettertid, ut fra et forhåndsdefinert datasett. Blant annet betyr det at bankene ikke trenger å sjekke lovhjemmel, fordi dette er definert i den digitale løsningen. Effekten blir at vi bruker mindre tid på informasjonsinnhenting og mer tid på analyse.

Trengs til etterforskning

– Hva er egentlig terskelen for å innhente kontoopplysninger?

– Typisk etterforskning av skatteunndragelser, når vi har grunn til å følge pengene for å finne ut mer. Da er dette et spisset virkemiddel for å undersøke transaksjoner nærmere.

– Hvordan vet vi at et slikt system ikke vil senke denne terskelen?

– Det er ikke høy terskel for dette i dag. Hvis vi trenger å undersøke om det unndras skatt, sender vi i dag en forespørsel til bankene per e-post eller nett, når det er grunnlag for det. Dette ikke er en metodikk for å hente inn store datamengder, men det nye systemet gjør det enklere å hente ut de dataene vi trenger.

Fullt digitalt innsyn

Slik beskrives tjenesten i høringsnotatet:

«Den tekniske løsningen utviklet i prosjektet DSOP-Kontroll gjør at etatene, fra sine egne systemer, kan få maskinell tilgang til den aktuelle informasjonen fra banker og andre finansforetaks systemer, uten forsinkelse og uten krav om menneskelig involvering fra finansforetakenes side.»

Oppslagstjenesten kan hente inn blant annet:

  • Kontolister med oversikt over alle kontoer for en spesifisert tidsperiode som en person eller et foretak eier eller er disponent for
  • Kontodetaljer, inkludert saldo
  • Detaljert transaksjonshistorikk knyttet til en konto opp til ti år tilbake i tid, blant annet opplysninger om beløp, mottaker/avsender, tidspunkt og brukersted
  • Informasjon om betalingskortene knyttet til en gitt konto
  • Oversikt over alle parter som har eller har hatt en rolle knyttet til en gitt konto

Notatet beskriver et sømløst system der informasjonen flyter uanstrengt (vår utheving) fra finansforetakene/bankene til etatene som ber om informasjon:

«Så lenge forespørselen oppfyller de tekniske kravene som ordningen oppstiller, og inneholder alle nødvendige kontrollpunkter, utleveres den etterspurte informasjonen som finnes i finansforetakenes systemer. Det foretas automatiserte valideringsprosesser som er innebygget i systemet, men ingen manuell kontroll av forespørselen eller dens lovlighet.»

Ikke lov – ennå

Lovavdelingen i Justisdepartementet fant i 2022 ut at det per i dag ikke er rettslig grunnlag for å utgi slike opplysninger.

Spørsmålet er om skatteforvaltningsloven (§ 10-2, jf. § 10-14), gir god nok fullmakt til at skattemyndighetene kan innhente opplysninger fra banker gjennom den nye digitale tjenesten.

I en henvendelse fra Finans Norge (omtalt i høringsnotatet) vises det til at de aktuelle lovhjemlene ikke gjør det klart at etatene skal ha rett til en direkte og umiddelbar tilgang slik oppslagstjenesten etter deres vurdering åpner for, og at bankene heller ikke har en forpliktelse til å tilrettelegge for dette.

Det regjeringen ber om er derfor at loven, nærmere bestemt skatteforvaltningsloven, endres slik at etatene får et rettslig grunnlag til å innhente opplysningene. Derfor er forslaget nå ute på høring.

Behovet for systemet er åpenbart, mener skattekrimsjef Erik Nilsen:

– Unndragelse av skatt og avgift som skal finansiere fellesskapet vårt må få konsekvenser. Skatteetaten har i dag lovregulert adgang til å hente inn kontoutskrifter fra bankene i våre kontrollsaker. Da kan vi følge pengestrømmene, og dette er avgjørende for å undersøke og bevise skatt- og avgiftsunndragelse. Digital innhenting av bankinfo vil bidra til at Skatteetaten kan spare tid og stoppe alvorlig kriminell aktivitet på et tidligere tidspunkt, sier Nilsen.

– Man kan spørre om det meste

– Hvis det må en endring i forskriften til for å gjøre denne formen for informasjonsinnhenting lovlig, er ikke det et tegn på at man er i en juridisk gråsone?

– Loven som hjemler bestemmelser om dette ligger i er skatteforvaltningsloven §10-2. Man kan spørre de fleste om det meste når det er relevant for noens skatteplikt.

Men denne løsningen er utviklet i samarbeid med finansnæringen. For å få ut opplysninger i forbindelse med slike kontroller på denne måten, har departementet funnet det nødvendig å beskrive hva løsningen gjør i forskrifts form, påpeker juridisk direktør Harald Johannessen i Skatteetaten.

– Høringsrunden viser massiv skepsis – flere hundre personer svarer at de frykter for personvernet og partiet INp kaller ordningen et «kaldt gufs fra fortiden». Hva har dere å si til dem som frykter at automatisert system vil føre til misbruk av personopplysninger?

– Saken er på høring – vi ønsker å få de innspillene. Men det er viktig å få med seg at vi kan gjøre alt dette i dag. Dette betyr bare litt mindre tid på å skrive brev og mer tid på å undersøke opplysninger.

Riksrevisjonen har kritisert Skatteetaten for ikke å bruke nok tid på opplysninger fra utlandet, understreker, Johannessen.

– Det illustrerer at det ikke er sult på data som er problemet, men at vi trenger å effektivisere kontrollvirksomheten. Jeg forstår at folk kan oppleve dette som nærgående, men dette er opplysninger vi bruker i all etterforskning av skattekriminalitet.