Vannhjulet er teknikkens eldste mekaniske motor og har vært brukt siden antikken. Fosser og elver ga oss tidlig strøm, men ikke uten protester og vanskeligheter. Elva var viktig for folk. Gode lakseelver måtte ikke ødelegges for å legges i rør.

Men kommuner ønsket strøm og penger i kommunekassa. Vi husker Mardøla-aksjonen fra 1970. Den var vel den første i sitt slag og ble en internasjonal sensasjon.

Det var bøndene i Eikesdalen og Eresfjord som slo seg sammen og vandret opp den bratte lia med telt, mat og utstyr for å bolte seg fast til fjellet i vegen der maskinene skulle fram for å lage veg til fossen og elva for utbygging.

Vegen var allerede påbegynt 2 år før uten at noe var bestemt om denne fossen fra myndighetene. Aksjonen varte i 4 uker, og det kom folk fra hele landet for å være med på denne aksjonen.

De måtte gi seg til slutt da mye folk fra Romsdalen kom opp for å protestere, og de ble redde for at dette ikke ville bli fredelig lenger.

I dag ser en Mardøla-fossen bare som en tynn stripe stråle i turistsesongen 20. juni til 20. august, og det kan være vindmøller mange ønsker å protestere mot.

Men kampen om vannet kan hardne til fordi kunnskapen om vannets avgjørende betydning er i ferd med å bli forstått.

Her i distriktet var det Moelva og Mesna-elva som ga oss strøm. Senere kom Lågen med sine fall til.

Mesnavassdraget begynner i Ringsaker, så et samarbeide her var naturlig. De som bodde ved elvene fikk fallrettigheter. Andre kunne kjøpe seg fallrettigheter.

Minst 10 kverner med møller var det langs Moelva i gamle dager. I tørre høster søkte folk like fra Romerike hit for å få kornet sitt malt. Senere kom sager og stamper.

Vadmels-stampen hadde som oppgave å tove vevde ullstoffer. Barkestamper ble benyttet til å garve huder og skinn. Lunna gård hadde en kvern, derved navnet Lundfossen. Den er flott å skue synes jeg.

En kan se den fra vegen ovenfor glattkjøringsbanen. Men jeg tror at få er oppmerksom på den og stopper for å se.

Moelven Brugs kraftstasjon sto ferdig i 1899 og er nå havnet på Maihaugen. Flere bedrifter i Moelv hadde egen strøm fra elva.

Anlegget til cellulosefabrikken synes jeg er interessant. Den besto av en inntaksdam og en 1,6 km. kilometer lang kanal som hadde rørgate under Åsmarkvegen og ned til Krokenga ved Moelv. Fallhøyden var på 56 meter.

Etter datiden var dette kraftverket et betydelig anlegg med ytelser på 1000 hestekrefter. Cellulosefabrikken slo seg konkurs i 1938 og anlegget ble solgt til Berger Langmoen og i 1941 til Mesna kraftselskap. Denne «gammel-turbinen» står utstilt ved Garveriet i Moelv.

Jeg har forstått det slik at både Ringsaker og Hamar har gode inntekter fra sine eiendeler som opprinnelig var fallrettigheter.