(Nettavisen): En ny måling fra InFact på vegne av Nettavisen viser at folkets tillit til politikerne i strømsaken er svært tynnslitt.
Det er ikke lenger veldig høye strømpriser nesten daglig i hele landet sør for Dovre, men prisene varierer mye mer enn det nordmenn er vant til.
Strømprissonen
I september hadde NO2 en snittpris 50 ganger høyere enn resten av Øst- og Vestlandet: 50 øre kilowatten, mot ett øre.
Nettavisen har spurt folket om de har tillit til at politikerne gjør alt de kan for å normalisere prisene. Det tror kun 19 prosent.
Bakgrunnstallene viser at misnøyen er jevnt fordelt mellom alle aldersgrupper. Én av fire østlendinger har tiltro til politikerne, mens det samme gjelder kun 15 prosent på Sør- og Vestlandet. 13 prosent har tillit i Midt-Norge, og 19 prosent i Nord-Norge.
– Hvem er disse 15 prosentene? Det lurer jeg virkelig på, sier Rødts energipolitiske talsperson, Sofie Marhaug, når hun ser tallene for Sørlandet og Vestlandet.
– Kanskje det er de som ikke har forlatt Arbeiderpartiet, sammen med noen markedsliberalister i Høyre, ler hun.
Blant partienes velgere, sier tallene følgende (merk at her er feilmarginen betydelig høyere enn for hovedtallene):
- Omtrent ingen Frp- eller Rødt-velgere har tillit til politikerne i dette spørsmålet.
- Hos regjeringspartiet Senterpartiet har kun én av seks velgere tillit.
- Hver tredje Ap-velger har tillit, mot rett under 50 prosent som sier nei. Høyre-velgerne er enda mer oppgitt enn Ap-velgerne, med 70-20 i favør nei.
- Med 40 prosent, har MDG- og Venstre-velgerne høyest tillit.
– Kan ikke ha det sånn
Én av dem som presser å for nye nødtiltak for næringslivet sørpå, er Mathias Bernander i Høyre. Han tar over som ordfører i Kristiansand neste uke.
– Vi opplever at det ikke er forståelse for hvor konkurransevridende det er for vår landsdel, sier han til Nettavisen og legger til:
– Det er svingninger og forklaringer på prisene, som flommen på Østlandet, men forskjellen vedvarer. Det må man ta innover seg nasjonalt og kompensere kortsiktig med tiltak.
Han viser til den kjente konkurransen mellom Diplom-Is og sørlandsselskapet Hennig-Olsen. Nå må Hennig-Olsen ut med høyere strømutgifter.
– Sånn kan vi ikke ha det. Det må være jevne vilkår i Norge, så dette kan ikke vedvare, sier en oppgitt Bernander.
Høyre-mannen er enig i de langsiktige tiltakene som regjeringen og flere partier, inklusive Høyre, ønsker seg, som mer produksjon av kraft og utbygging av nett.
– Men jeg er også helt enig med de som krever handling på kort sikt. Det må kompenseres med tiltak, og der opplever vi at det ikke skjer noe. Statsbudsjettet kom på fredag. Vi lette og lette etter tiltak til vårt prisområde, men det er ikke noe.
Ekstremt bompengesjokk i 2024: – Ute av kontroll
– Går ad undas
– Strømstøtten er et helt reelt tiltak. Jeg skal ikke svartmale det for mye, men de gjør ikke noe strukturelt for å få ned strømprisene, sier Marhaug i Rødt.
Rødt foreslo denne uken på Stortinget at regjeringen skal ta ytterlige strømgrep. I stedet for å foreslå sin vante oppskrift på maksimalt 35 øre kilowatten, foreslo partiet denne gang en rekke forslag de anser som mer realistiske at regjeringen vil lytte til.
– Det er en uholdbar situasjon for strømkundene i NO2. De har god magasinkapasitet og kraftoverskudd, men har de hatt veldig høye priser i sommer. Vi kan ikke ha det sånn at området med mest kraft har de høyeste prisene.
Marhaug påpeker at regjeringen er mest opptatt av langsiktige grep, som ny utbygging av kraft og nett, men at det vil få liten effekt før om flere år.
– I mellomtiden bør regjeringen gjøre noe for at ikke næringslivet på hele sørvestlandet går ad undas. Vi har hatt mange eksempler på bedrifter som sliter, og de fastprisavtalene man har i dag er altfor dårlige. De er innrettet firkantet og prisen er relativt høy.
Marhaug viser til nyheter om at Fatland kjøtt sender pinnekjøtt fra Rogaland til Trøndelag i trailere for å tørke det til lavere strømpriser.
Hun ber nå regjeringen bruke mer av