25. september var første mandag uten HA på papir for våre rett over 8.000 komplettabonnenter.

Både i redaksjonen og i medie- og kommunikasjonshuset Kilde var vi forberedt på at det kom til å by på skuffelse og sorg hos mange som allerede bruker oss både på papir og nett, og en vanskelig tilvenning for noen, som aldri har hatt lyst til å lese oss på skjerm. Derfor hadde vi forberedt oss godt, for å komme leserne i møte, med praktisk hjelp, åpne dører og skikkelige svar.

Overgangen har gått overraskende bra.

Les også

Farvel HA

I løpet av noen uker har vi snakket med flere abonnenter enn på mange år. Vi har lært mye om hvordan dere leser, og hva dere er opptatt av å bevare. Vi har også lært - og lært bort - at en god del av de vanene som har gledet mange gjennom årevis av "morraskaffer" med papir, ikke behøver å falle bort, dersom man får et bredere og enklere tilgjengelig innhold de dagene postkassa er tom.

Det er nemlig slik de nesten 11.000 heldigitale abonnentene våre får verdi for pengene de betaler.

Siden vi i sommer la fordelen "pluss Alt" inn i komplettilbudet vårt, ser vi at 85 prosent av de 8.000 "papirabonnentene" nå er positive til å utforske det samme.

Slik jeg leser innlegget ditt, er det ikke først og fremst frekvensen du savner, men et bredere blikk på samfunnet. Det er fristende å svare at som kilde til informasjon om det som rører seg i lokalsamfunnet, er HA ikke mindre tett på enn før.

Mens der vi tidligere hadde medarbeidere som hadde ansvar for å skrive om det nasjonale og regionale nyhetsbildet, har vi nå innledet et finmasket samarbeid som overvåker dette på en helt annen måte. Gjennom levende og døgnbemannede kanaler utveksler vi tips og ideer med andre redaksjoner i mjøsområdet, på Hedmarken og i Innlandet - og på tvers av landet. Dermed holder vi oss og leserne våre bedre løpende orientert enn vi kunne tidligere. Særlig digitalt.

Jeg kjenner meg ikke igjen i at vårt verdensbilde er "småbyen Hamar med satellitter". Men at Hedmark ikke lenger er nedslagsfeltet til HA - og heller ikke finnes som selvstendig fylke - er ikke noe som har skjedd nylig.

Det er også flere år siden Hamar Kino sluttet å annonsere i HA. Så tidlig skjedde det, at det nesten må ses som et frampek på hva vi ser i dag: Annonsører vil være der hvor de når flest potensielle kunder. I 2023 er det utvilsomt på nett, og punktet der vi tjener mer på digitale annonser enn på papir, passerte vi for første gang i sommer.

Når kostnadene for trykk og distribusjon mer enn doblet seg på ett år, er dilemmaet i ingressen blitt helt reelt: Hvis du ble tvunget til å velge mellom mindre papir eller mindre journalistikk, hva ville du valgt?

Vi er ikke i tvil om hva vi tror er rett.

Lokal journalistikk har mange dimensjoner. Vi skal være både lim og lupe, som det het da jeg studerte. Når du etterlyser mer dybdestoff og en annen kulturjournalistikk enn dagens «personfokuserte» vinkling, tyder det på at pendelen en stund har vært på "lim", mer enn på "lupe".

Det tar vi til oss - og kan love en godbit med både dybde og lengde, når vi snart slipper en eksklusiv podkast.

Vi har også tatt store og viktige grep for å sikre at en selvstendig redaksjon, som kjenner hamarregionen best av alle, fortsatt kan jobbe med utgangspunkt i våre lokalsamfunn.

I stedet for å ri prinsipper om motkultur og at kvalitet kan måles i trykksverte, har vi frigjort tid og teknologi som gjør oss i stand til å introdusere lokalkunnskap og leseglede til nye lesere - og til å utvide horisonten til papirelskerne.