Hvem er jeg som nå skal fortelle hvordan dere skal holde dere unge og modige? Eller hvilken verden som venter dere?

Jo. Journalist i Hamar Arbeiderblad, 64 år gammel, med 45 års fartstid i media hvorav 40 i HA, firebarnsfar og bestefar til tre, snart fire.

Allerede i 12-års alderen drømte jeg om å bli journalist. 18 år gammel var jeg på rekruttskolen i militæret på Trandum, og etterpå var jeg så heldig å bli plukket ut som vernepliktig journalist i det som den gang het Forsvarets Overkommando i Oslo.

I samme bygg avtjente en annen jevnaldrende verneplikten, nemlig Jens Stoltenberg, som da var hovedtillitsvalgt for alle soldatene i Forsvaret. Vi spiste flere gang sammen i kantina. Noen etasjer lenger opp sto det en annen Stoltenberg på dørskiltet i 1979, nemlig faren til Jens, Thorvald som da var forsvarsminister i Odvar Nordlis regjering.

Som vi vet var søstera hans Camilla, leder i Folkehelseinstituttet, selv ble Jens blant annet næringsminister, statsminister og NATO-sjef, mens den andre søstera døde av narkotika. Jeg synes dette på mange måter viser hvordan det kan gå selv når man har samme utgangspunkt.

Det kan være vanskelig, å ha så mange muligheter som vi har i dag.

  • I 1943 var en 18-åring soldat i andre verdenskrig, og kjempet for friheten. Den er dyrebar.
  • I 1953 begynte 18-åringene å jobbe for å gjenreise landet, i 1963 ble Kennedy skutt.
  • Fra 1973 til 1983 hadde vi hippietida, og senere jappetida.
  • I 1993 hadde datatransportnettet det amerikanske forsvaret hadde utviklet, åpnet opp for alle som World Wide Web, og den første norske nettsiden, kalt Multitorg, ble satt opp som i mai det året.
  • I 2003 hadde de mest foroverlente unge internettgründerne allerede gått på en smell - etter noen eventyrlige år i det man kalte «dotcom-bobla».
  • I 2013 døde Nelson Mandela, sørafrikaneren som satt fengslet i 27 år for å ha kjempet mot apartheid helt siden han var ungdom. Han ble verdenskjent for personlig mot og for å sette sak foran seg selv i politikken.

Mens i tiåret som fulgte fram til vårt eget 2023, demonstrerte super-egoer som Donald Trump at det gikk an å tenke helt motsatt også: Å få store folkebevegelser til å bygge demokratiet ned i stedet for opp.

Jeg sier stol på deg selv, følg hjertet. Følger du interessene dine, kommer du langt. Og en ting må du aldri glemme, samfunnet har bruk for deg. Hver og en er betydningsfull.

Verden er blitt større – og samtidig mindre. Da jeg var ferdig utdannet journalist i 1983, var en Facit, elektrisk skrivemaskin med rettetast et teknologisk framskritt.

Jeg er også en del av historien. Det er du også.

Nå markerer du at 13 års skolegang er over. Du trer nå inn i din neste fase av ditt liv.

Friheten suser i ørene dine etter å ha brukt år på å lese lærebøker. Du er blitt student. Verden er din twist-pose, og du har all verdens muligheter for å komme best mulig videre i livet. Vær raus med deg selv.

Hva er best for deg? Skal du ut og finne deg selv eller starte i en jobb, rykker du rett inn på neste utdannelsesinstitusjon? Sove lenge et halvt år før militæret venter?

Tar du et friår og skal reise? Surfe på Bali, dra på gruppereise fra Cape Town gjennom Kenya eller hoppe i fallskjerm i Johannesburg. Eller skal du bare chille på musikkfestival i sommer og utsette alt seriøst, kanskje Stavern? Roskilde?

Tida på videregående blir av noen karakterisert som den mest ubekymrede tid i ditt liv. Men på en festdag som dette, må vi ikke glemme at det er noen som føler seg utilstrekkelig og kjenner på å stå utenfor. Det er et spørsmål som opptar foreldre, politikere og eksperter.

Statistikken over depresjon viser det. Vi har også hatt korona. Det har dere merket.

Ungdommen handler først og fremst om å finne seg selv.

Jeg sier stol på deg selv, følg hjertet. Følger du interessene dine, kommer du langt. Og en ting må du aldri glemme, samfunnet har bruk for deg. Hver og en er betydningsfull.

Jeg tror ikke jeg bryter taushetsplikten hvis jeg refererer en mail jeg mottok i vår fra en elev. Sivert heter han og Refsdal er etternavnet. Sivert er nominert på topplassen på MDGs liste til kommunevalget i høst og er dermed partiets ordførerkandidat. Det er det Sivert skrev som egentlig gjorde inntrykk. Og ganske nøkternt.

I eposten sto det: - Jeg stiller til valg fordi jeg vil skape gode trygge lokalmiljø i Stange. Jeg ønsker å ha levende grønne bygder. Jeg vil ha yrende kulturliv, breddeidrett og frivillighet hvor alle kan delta.

Jeg stiller til valg fordi jeg vil være en tøff og tydelig stemme i saker som angår det å ødelegge noe av verdens fineste matjord. Matsikkerhet er en sak som engasjerer meg!

Uavhengig om jeg blir ordfører eller ikke, så blir jeg den yngste i kommunestyret. Jeg vil være en som ungdommene kan føle at representer de. En som snakker til de, og for de i saker som engasjerer dem. Men om jeg blir ordfører vil jeg også kjempe med ungdommelig mot for saker som "de voksne" også engasjerer seg for.

Hva kan vi ta med oss i det Sivert skriver?

Jo, med lidenskap, overbevisning og en sterk selvfølelse går dere nå videre på neste steg i livet. Mist aldri troen på mennesket og mist aldri troen på deg selv. Sivert vil noe, det viser han.

45 år i journalistyrket. Det har alltid vært nye dager, nye utfordringer og det fine ved å møte nye mennesker, enkeltmennesker som hver og en fortjener omtale.

Å formidle glede og tragedie er del av den hverdagen. Åstå-ulykken, togkollisjonen som krevde 19 menneskeliv på Rørosbanen, rørte kongeparet som deltok under minnegudstjenesten i Rena kirke. Ekstremflommen i 1995 ble også en ny opplevelse for oss lokaljournalister. Optimismen i regionen vokste da ny hovedflyplass på Gardermoen åpnet i 1998.

Etter en reportasjejobb i Stange, stanset jeg en formiddag ved Stange kirke. Der er graven til FN-soldaten Kristoffer Sørli Jørgensen fra Stange som ble drept av vegbombe i Afghanistan i november 2007. Lokaljournalistikk kan også handle om globale konflikter. Da jeg fikk intervjue faren til Kristoffer, kom krigshverdagen plutselig tett innpå. Som far og bestefar har jeg også lov å være medmenneske.

Du tenker kanskje, å skrive godt er da ingen kunst. Jo, det er det. Jeg er en person på 64 med skrivelyst. Vi drømmer alle om å skape uforglemmelige leseopplevelser. Vi skal holde journalistiske kjerneverdier i hevd. Lokale nyheter kan sette dagsorden, og vise viktigheten av å utfordre det etablerte.

Det samme kan dere VG3-elever. I dag - og i framtida – er det opp til dere å skape historier.

Deres egen. Og samtidig den som omfatter oss alle.

Gratulerer med dagen – og lykke til videre!

HA bemerker: Teksten er et utdrag av talen til avgangselevene ved Stange videregående skole denne uka.