Tusen takk for meg, kjære OA-leser

Tiden som ansvarlig redaktør og daglig leder i Oppland Arbeiderblad er snart over. Jeg har takket ja til å bli direktør for undersøkende journalistikk og journalistisk kompetanseutvikling i Amedia fra 20. januar. Å få bygge opp og lede satsingen på undersøkende og datastøttet journalistikk i det som nå er blitt Norges største mediekonsern, er en utfordring man ikke sier nei til - selv om man setter aldri så stor pris på å få lede en av de ledende regionavisene i Innlandet.

Aldri vært viktigere

Desto mer urolige og utfordrende tider er blitt i verden rundt oss, desto klarere står det for meg hvor avgjørende og viktig det er at vi har sterke, uavhengige redaktørstyrte aviser. Det er en viktig del av vår sammensatte demokratiske infrastruktur, totalforsvaret vårt, et redskap som er med og beskytter mot hybride angrep utenfra, så vel som mot mistillit og konspirasjon innenfra.

Avisene våre i små og store lokalsamfunn er ikke bare lim i samfunnet, viktige medier i øyehøyde med leserne når butikker åpnes, bilene farer av veien på glatta eller bygdas frisør takker av etter femti år. Avisene er også lupe. De går på sitt beste, årvåkent grensevakt i landskapene mellom forvaltning, næringsliv og politikk. De ser konsekvensene når makt utøves, når feil og lovbrudd begås.

Nå får konsernets aviser muligheten til å utvikle denne muskelen ytterligere. Det mener jeg er bra og viktig. Kanskje har ikke behovet for undersøkende og datastøttet journalistikk i redaktørstyrte medier vært større enn nettopp nå.

Rivende utvikling

Det er naturlig å gjøre et tilbakeblikk. Da jeg ble utnevnt som ansvarlig redaktør i 2017, hadde vi i Oppland Arbeiderblad drøyt 18.000 betalende abonnenter. Bare 8000 av dem var på nettet og bare 4000 - halvparten av dem - fant hver dag noe å lese. I dag har vi fortsatt over over 18.000 abonnenter. Men de aller fleste leser oss nå på nettet. Bare én av ti leser oss på papir. Åttende august i år, under uværet Hans, fant 20.300 abonnenter noe å lese i nettutgaven av OA. Rekordmange var under 40 år. Det var også flere kvinner enn før.

Det har vært en rivende utvikling. I 2017 var det de gamle strukturene i papiravisen som styrte. Fra 2018 lot vi de unge, de som jobbet på nettet, få mer ansvar i nye arbeidsprosesser. I 2018 engasjerte vi leserne og de frivillige mer til å bidra med tekst, bilder og video. I 2019 startet vi digital datteravis på Toten. I 2020 flyttet vi fra de gamle lokalene i Sommerrovegen i Gjøvik til nye, moderne lokaler med podkast- og TV-studio i Gjøvik sentrum. I 2021 begynte vi å produsere papiravisen på et fellessenter i Lillestrøm. I 2022 gikk vi ned til tre papiravis-utgivelser i uken for å frigi ressurser til mer journalistikk og satset mer på sosiale medier og video. I 2023 ble + Alt-appen, avisenes svar på Spotify, en del av OAs utvidede, digitale tilbud.

Den digitale transformasjonen har i år malt ubønnhørlig videre. I dag er det spørsmålet om hvordan nyttiggjøre seg kunstig intelligens som opptar oss, ikke om vi skal bruke mer ressurser på papiravisen og distribusjonen.

OA satt på dagsorden

De fire siste årene har det for OA rast på med nomineringer, hederspriser og priser for journalistikken vår. Vi har holdt et femtitalls foredrag og presentasjoner både innenlands og utenlands om hvordan vi arbeider med - i forhold til mange andre medier - begrensede ressurser. Noen husker Metoo-serien vår 2018. Andre husker dekningen av dataangrepet på Østre Toten, der vi gikk på det mørke nettet og fant dataene som hadde blitt lekket om innbyggerne. Vi har høstet priser for arbeidet vårt med hjemmetjenesten i Vestre Toten - der vi avslørte at mange syke og eldre ikke fikk den helsemessige oppfølgingen de skulle ha. Nå sist, i september, fikk vi prisen for Årets beste journalistikk i Innlandet for dekningen vår av striden rundt sykehusstrukturen.

Alt har ikke vært bra mens jeg har fått lede avisen, selvsagt ikke, og ambisjonene har vært større enn det vi har fått til. Det er ting vi har mistet, områder og temaer som jeg - som dere lesere - har savnet. Men vi har produsert 10.000 artikler i året, årlig hatt 1000 videoer, 200 direktesendinger på OA-TV og 200 podkastepisoder. Det er skjedd samtidig som vi har gått fra 29 til 23 medarbeidere i redaksjonen. Det sier sitt. Det sier også noe om kravene til dagens journalister og redaktører.

Jeg er derfor stolt over det vi har fått til. Ikke minst stolt var jeg etter årets valgdekning. Vi satte agenda som også ble en del av den nasjonale dagsorden. På TV, i avisen, i sosiale medier.

Les også

OA vant priser for journalistikken

Blitt glad i regionen

Det som likevel sitter mest igjen hos meg etter nesten sju år i avisens tjeneste, er hvor glad jeg er blitt i regionen - i naturen, stedene, historien, kulturen, de mange fine menneskene jeg har møtt. Vestoppland er mangfoldig, fargerikt og sterkt. Regionen byr for meg på alt - fra industri, via landbruk, teknologi og akademia, til gode fellesskap, strålende frivillighet, og - ikke minst - et rikt kulturliv med musikken som en juvel i kronen. Enten du er på spennende Hadeland, frodige Toten og og Land, eller befinner deg i vakre Valdres.

I 2024 fyller avisen 100 år. Folks liv og levned, i stort som i smått, i generasjon etter generasjon, har vært formidlet og dokumentert av Oppland Arbeiderblad. Det har vært avisens bidrag. Det er fortsatt avisens oppdrag. Det er også mitt håp at OA fortsetter å gjøre det i regionen i 100 år til. Som den nøkkelbedriften OA har vært og er.

Jeg mener det trengs. I USA har 2000 lokalaviser forsvunnet de siste 20 årene. Det samme bør ikke få lov å skje i Norge. Både Vestoppland, Innlandet og resten av landet trenger at aviser som OA fortsetter å levere på samfunnsoppdraget.

Over nyttår blir en ny redaktør i OA konstituert.

Takk for meg.

REGNSKAPETS TIME: Ansvarlig redaktør og daglig leder Erik H. Sønstelie gir deg OAs årsoppgjør 2022 på 6 minutter.

Les også

OAs redaksjonelle regnskap for 2019: Vi sendte 200 tv-sendinger, over 100 podcaster og 365 nyhetsbulletiner på radio.