Norsk dagligvarebransje har vært et økonomisk eventyr for noen svært få, store eiere. Neste år ligger den an til å bli enda mer utrolig: Fra 1. februar er matvareprisene varslet å stige med 10 prosent.

Tallet har lekket ut fra innspurten i de årlige forhandlingene mellom de store dagligvarekjedene og deres leverandører. Og det kommer på toppen av at prisene på mat allerede har økt med 12,7 prosent fra november 2021 og til nå.

I den turbulente tiden vi er inne i, er ikke uventet store regninger noe nytt. Men det er grunn til å stille spørsmål ved om det virkelig er nødvendig for de store og lukrative kjedene å lempe en mulig merkostnad umiddelbart over på deg og meg?

Nei, sier forsker på matvareøkonomi Ivar Pettersen til NRK. Alo-Analyse har sett på prisveksten som allerede har skjedd i bransjen i år, og konkluderer med at prisstigningen som forbrukerne opplever i butikkhyllene er urimelig. Han kaller prisveksten "uforklarlig", fordi det er matvareprodusentene som har feilkalkulert strømkostnadene, og ikke forbrukerne.

Nortura er markedsleder på egg og kjøtt, og er blant dem som forklarer at økte strømutgifter ligger bak deres behov for å ta mer betalt for sine varer. Orkla peker på et etterslep på innkjøpskostnader, kostnader de anslår vi øke videre inn i neste år. Rema-konsernet Reitan Retail har siden oktober pekt på inflasjon som begrunnelse for hvorfor også de tenker å sette opp prisene.

Februar markerer starten på et nytt såkalt prisvindu, og selv om prishoppet ikke er bekreftet, rigger de største aktørene seg altså for å legge beslag på enda mer av innholdet i slunkne lommebøker for noe så livsnødvendig som matvarer.

Å straffe kundene, rimer svært dårlig med fordelingen av mange års spinnville overskudd i dagligvarebransjen.

De store kjedeeierne har i mange år sittet igjen med opp mot 15 kroner per hundrelapp de har investert. Og lønnsomheten i en meget solid bransje, har i større og større grad flyttet seg fra leverandøren til kjedene, noe som lenge har bekymret Forbrukerrådet.

I 2015 viste en rapport fra Oslo Economics at i en periode der matvareleverandørene hevet prisene med 4 prosent, økte hylleprisene med 6 prosent. I tider da norske kunder har hatt stor betalingsevne, har det altså vært åpent mål for noen få store og mektige butikkeiere å ta inn litt ekstra, ved å unnlate reell konkurranse på kjente merkevarer og egne produkter.

Forbrukerrådet har flere ganger pekt på at for liten konkurranse gjør at vi har dårligere utvalg enn sammenlignbare land. Men kjedenes eierskap til hele verdikjeden har gjennom mange år gjort det nesten umulig for utfordrere å etablere seg i denne bransjen.

I stedet for å senke prisene og gi bedre utvalg, har marginene gjort at private formuer har fått bygge seg opp. Et eksempel er arven på 20 milliarder, som to av Odd Reitans barnebarn ifølge Finansavisen flyttet med seg ut av Norge og til Sveits i oktober i år. Selv om Reitan og hans to sønner blir boende i Norge og kremmer videre fra hovedkontoret i Trondheim, er forbindelsen til opptjeningen fra gode tider effektivt brutt, idet vi står i dårligere.

Leddet har tjent seg søkkrike på at mat har vært relativt sett billigere i Norge, enn i mange andre land. Tøffe tider for både bønder og butikkunder skal heller ikke nå få ødelegge utsiktene.

At polstringen matbaronene har fått legge seg opp, ikke bidrar til å dempe de brutale prisene kundene deres står overfor, er ikke til å tro.