HA har gjennom en serie reportasjer fortalt om en skremmende utvikling blant ungdom i gatene i Hamar.

Narkotikasalg fra og til personer godt ned i tenårene via sosiale medier, ran, trusler og voldsbruk er en del av det dystre bildet i denne virkeligheten, som det er svært behagelig å tro at vi ikke har i vår fredelige by.

Sosiale medier pekes på som viktige i narotikaomsetning.

- Politiet i Hamar er kjent med at det eksisterer flere slike kontoer hvor det selges narkotika via Snapchat, forteller politiadvokat Anders Møllersen til HA.

Les også

Nytt ran på åpen gate i ungdomsmiljøet – barn på 12 år involvert i knivoppgjør

Det virker som om politiet er på ballen i Hamar nå, men dette er en kompleks problemstilling som krever at alt fra hjem og foreldre, til skoler og kommunene på Hedmarken deltar aktivt i å bekjempe det som kan synes å være en eskalerende situasjon.

I et debattinnlegg i HA advarte nylig en lokallagsleder i Politiets Fellesforbund mot det som etter hans mening er blitt vanskeligere vilkår for bekjempelse av narkotikabruk blant ungdom.

Sosiale medier har også, hevder samme kilde, fått mange ungdommer til å se på narkotika som ufarlig og ikke ulovlig.

Les også

Unge lever i villfarelsen om at bruk er ufarlig og at narkotika til eget bruk er lov

HAs reportasjeserie har vist at unge tenåringer er blitt ranet og utsatt for vold i sentrumsnære områder i Hamar som skal oppfattes som trygge. Blant annet utenfor kinoen i romjula.

Mange som jobber med narkotikakriminalitet i politiet er frustrert over det de mener er en form for "snikliberalisering" fra riksadvokat og Høyesterett, som etter deres oppfatning har gjort det mer vrient for politiet å avdekke og bekjempe narkotikabruk blant unge.

Samtidig må samfunnet være kontinuerlig åpne for å gjøre ting annerledes, og at gamle sannheter ikke står seg evig, ei heller når det kommer til hvordan samfunnet skal håndtere narkotikaspørsmålet.

Den konkrete situasjonen vi nå har i Hamar, kan ikke få fortsette.

At tenåringer bevæpner seg med kniv, enten det nå er i selvforsvar eller for å ha et ransvåpen, er uakseptabelt.

Vi må sette vår lit til at politiet har den verktøykassa de trenger for å forebygge disse handlingene, og også for å reagere mot disse hendelsene om og når de inntreffer. Om de ikke føler de har det, må de komme åpent ut og si det.

Vi må også sette vår lit til at den politiske verktøykassen er på stell.

Når ungdom helt ned i begynnelsen av tenårene vikles inn i narkotikasalg og ran, må det møtes kraftfullt og riktig.

Av hensyn til ungdommene våre har vi ikke råd til å være naive.