Vanvittige priser hos Rema, Kiwi og Extra: – Dette er ikke konkurranse

Nettavisen har sjekket utvalg og priser på kokt skinkepålegg hos Kiwi, Rema 1000 og Extra.

Dagligvareekspert Bent Sofus Tranøy mener sjekken viser at dagligvarekjedene har altfor stor makt.

Han frykter at Gilde på sikt kan komme til å bli skvist helt ut av butikkene.

Kjedenes egne merker dyrest

Prisene spriker voldsomt. 31 pakker ble sjekket, og kiloprisen varierer fra 131 til 443 kroner.

Med andre ord, den dyreste skinkepakken er mer enn tre ganger så dyr som den billigste.

Mange forbinder EMV (egne merkevarer) med for eksempel First Price. Men EMV kan også være langt dyrere enn merkevarene.

Den aller dyreste pakken vi fant er en såkalt EMV, altså kjedenes egne merkevarer: Kolonihagens pepperskinke koster ikke mindre enn 443 kroner per kiloen. Til sammenligning koster merkevaren Ekte kokt skinke fra Gilde 265 kroner per kilo.

Av de 15 pakkene med høyest kilopris er mer enn halvparten EMV.

– Dette er ikke konkurranse

Sjekken til Nettavisen viser også at det er klart mest EMV i butikkhyllene. Kun 12 av 31 skinkepålegg er merkevarer, resten er kjedenes egne merkevarer.

Dette er dårlig nytt, mener professor Bent Sofus Tranøy. Han var medlem av det regjeringsoppnevnte Matkjedeutvalget i 2011 og jobber ved Høgskolen i Innlandet og Høyskolen Kristiania.

– Dette er ikke konkurranse slik det forklares i lærebøkene, sier Tranøy til Nettavisen.

– Ekte konkurranse er det når kundene kan velge mellom flere ulike produkter som varierer i pris og kvalitet, og at prisene reflekterer kostnader pluss påslag hos produsentene, sier han og fortsetter:

– I stedet er det en arena der kjedene har noe nær komplett regimakt. De skaper et inntrykk av konkurranse. Kanskje vi kan kalle det fiktiv konkurranse, sier Tranøy.

– Ligner litt på konkurranse

Nettavisen fant hele 31 ulike skinkepålegg, med de fleste var altså kjedenes egne merker. Og i tillegg var det kun to ulike merkevarer.

– For kundene kan det se ut som det er mye å velge i og at det er mange produsenter. Det ligner litt på konkurranse, men dagligvarekjedene styrer alt sammen, sier Tranøy.

Tranøy mener det er flere ting som gir kjedene makt.

– Dagligvarekjedene bestemmer hvordan varer skal stilles ut og hvor de skal stå, det gir kjedene stor makt.

I tillegg er prissettingen viktig.

– Hvis en kjede vil at en egen merkevare skal ta markedsandeler fra Gilde så kan de ganske enkelt sette Gilde opp i pris.

Utvider makten

Tranøy mener Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 sikrer seg kontroll over mer enn bare butikkmarkedet.

– Det som skjer på sikt er at kjedene legger verdikjeden under sin kontroll, enten som eiere eller enemottager av produktene, sier Tranøy.

Men det er nyanser i dette bildet. For det finnes også sterke og mektige produsenter og merkevarer slik som Coca Cola og Grandiosa.

– Jo sterkere merkevaren er, desto vanskeligere er det for kjedene å få fram sine egne merkevarer. Men de jobber aktivt med å svekke merkevarene også, for eksempel gi produktene et utseende som ligner på merkevaren.

Butikkvandring

Tranøy mener det er svært få varer og produsenter kjedene er avhengig av.

– Kjedene vil spørre seg: Vil det føre til at kundene bytter butikk om vi ikke har denne varen? Vil det føre til butikkvandring? Kokt skinke fra Gilde er nok ikke en vare som vil føre til butikkvandring. Den kan komme til å forsvinne fra butikkene, sier Tranøy.

Totalt sett er ikke Trønøy i tvil om hvor makten i dagligvaremarkedet ligger.

– Den ligger hos kjedene. De har makten til å utestenge. De har også regimakt, sier han.

– Øst-Europa i gilde farger

– Hvordan kommer utviklingen til å fortsette?

– Jeg tror vi vil få nesten utelukkende egne merkevarer i butikken.

– Vi kan komme til å få en slags kapitalistisk utgave av Øst-Europa, men i gilde farger, sier han.

– Da blir det en form for planøkonomi der hovedkvarterene til dagligvarekjedene blir som Moskva. Der bestemmes hva forbrukerne skal få muligheten til å kjøpe, sier Tranøy.

Han mener forbrukerne taper på denne utviklingen.

– I begrenset grad blir det forbrukernes ønsker som avgjør hva som tilbys, og i begrenset grad vil prisene bestemmes av hva det faktisk koster å lage varene, sier han.

Eierskapsbegrensninger

Tranøy mener utviklingen har kommet så langt at det er vanskelig å stoppe maktkonsentrasjonen.

Det er vanskelig å få til bedre konkurranse i dagligvaremarkedet når maktkonsentrasjonen har kommet så langt som den er. Det er lønnsomt å være stor og det er lønnsomt å vokse seg enda større.

– Hva kan man gjøre for å bedre konkurransen?

– I Matkjedeutvalget foreslo vi eierskapsbegrensninger, slik som i bankmarkedet.

Dette svarer kjedene:

Nettavisen har bedt lavpriskjedene kommentere uttalelsene fra Bent Sofus Tranøy.

Rema 1000: – Feil å sammenligne med diktatur

– Vi er opptatt av å ha et godt valgt utvalg som speiler kundemassen vår og kundens lommebok, ønsker og behov, sier direktør for innovasjon og egne merkevarer i Rema 1000, Tore Høylie.

– I Norge har vi en veldig lav andel egne merkevarer sammenlignet med de fleste andre land i Europa. Merkevarer står sterkt i Norge, og vi skal fortsette å tilby og selge så mye av de som vi kan.

– Vi ser ikke noe motsetning mellom Tranøy sin definisjon på ekte konkurranse og hvordan konkurransen fungerer nå. Våre marginer har ligget på mellom 3–4 prosent siden vi etablerte lavpris i Norge i 1979, og listen til Nettavisen reflekterer variasjonene i pris, smak og kvalitet på produktene.

– Det å sammenligne dagligvarekjedene med et totalitært diktatur mener vi faller på sin egen urimelighet. Konkurransen blant dagligvarekjedene er høy, sier Høylie.

Kiwi: – Kundene vil ha First Price

– Kiwi er bygget på merkevarer, og disse står sterkt hos oss, sier kommunikasjonsrådgiver i Kiwi Nora Helgesen.

– Vi har et godt samarbeid med våre merkevareleverandører, og kommer aldri til å fjerne merkevarene fra butikkene våre. Kiwi er en av kjedene med lavest andel av egne merkevarer.

– Vi ønsker et bredt vareutvalg i alle varegrupper, og vi mener EMV bidrar til mer innovasjon, valgfrihet og konkurranse.

– Vi lever av fornøyde kunder, og kundene vil både ha kjente produkter fra våre største leverandører og våre egne merkevarer, som for eksempel First Price. Vi markedsfører de produktene vi mener gir oss mest fornøyde kunder, uavhengig av leverandør. Det er hovedsakelig hvordan et produkt selger som avgjør hvor varen blir plassert i butikken og hvor stor plass den får, sier Nora Helgesen som hevder at konkurransen er tøffere enn noen gang.

Extra (Coop): – Konspiratorisk

– Det er ikke helt enkelt å vite hvor man skal begynne å kommentere de smått konspiratoriske påstandene fra Tranøy, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop.

– Først og fremst konkluderer Coop helt motsatt av Tranøy: Egne merkevarer er svært viktig for konkurransen.

Kristiansen hevder at Konkurransetilsynet har samme oppfatning som Coop.

– Vi mener videre det er svært umusikalsk å skulle begrense et av våre viktigste verktøy for å gi kundene lavere priser i dyrtiden vi nå opplever.

– Gjennom egne merkevarer skaper vi nyheter og innovasjon. Vi gir forbrukerne flere alternativer og bedre utvalg i mange kategorier. Det ville vært veldig trist å være økologi-interessert kunde i Norge hvis ikke vi i Coop tilbød vår egen økologi-serie Änglamark.

– Gjennom samarbeid med oss får mange mindre, norske produsenter tilgang til markedet. Mye EMV er norske råvarer. Det er ingenting som tyder på at EMV fortrenger norske produsenter eller produkter.

– Vi stusser derfor over Tranøys påstander om at vi «bestemmer hvordan varer skal stilles ut og hvor de skal stå». Coops butikkhyller er basert på vår unike kundeinnsikt, hvor vi bruker data fra kundene til å analysere hvordan vi bør plassere varene i hyllene slik at kundene finner det de ønsker enklest mulig.