Det er mye motstand mot å bygge ut vindkraft på land i Norge. Det bekrefter Nettavisens ferske rundspørring blant ordførere i vindkraft-aktuelle kommuner: Bare 2 av 79 sier et klart og tydelig ja til mer lokal vindkraft.
Samtidig setter regjeringen sin lit til at vindkraft på land skal løse en god del av utfordringen med å skaffe nok kraft.
Statnett har varslet at Norge kan få et kraftunderskudd allerede i 2026 dersom vi ikke produserer mer kraft.
– Jeg tror ikke vi trenger en plan B. Vi er helt avhengige av å få flere kommuner med på vindkraft, men vi ønsker ikke å tre prosjekter ned over hodet på folk, sa statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) til Nettavisen da hun ble spurt om et eventuelt alternativ til vindkraft, siden så få vil ha det.
Les også: Voldsom motstand mot vindkraft: Kun 2 av 79 kommuner sier ja
Går mot dundrende kraftunderskudd
At det trengs mer kraft slås ettertrykkelig fast i Energikommisjonens rapport som ble lagt fram 1. februar.
Rapporten slår fast at det er et behov for 40 TWh ny kraft innen 2030. Norge produserer om lag 150 TWh i dag.
«Gjennomgangen av utviklingen innen energibruk viser at det er grunn til å forvente en vekst i etterspørselen etter kraft på mellom 21 og 35 TWh innen 2030», skriver kommisjonen i rapporten.
Vedum: Kan være løsningen på strømpris-krisen
Veksten antas å fortsette til 2050. Selv om energieffektivisering kan bremse forbruksveksten noe, vil ikke det være nok til å dekke etterspørselen, fastslår kommisjonen:
«Uten nye tillatelser er det ikke utsikter til mer enn inntil 9 TWh ny kraftproduksjon innen 2030», skriver kommisjonen.
I klartekst betyr det et kraftunderskudd på minst 20 tWh hvis ikke flere sier ja til vindkraft eller mer vannkraft.
Havvind vil bidra vesentlig, men ikke før tidligst i starten av 2030-tallet.
Les også: Vil heller ha atomkraft enn vindkraft: – Hele energipolitikken er skakkjørt!
– Vi må handle fort som svint
Investeringene i kraftforsyning synker for femte år på rad, samtidig som investeringer i industri øker kraftig, melder SSB torsdag morgen.
– Dette er en svært uheldig utvikling, og dårlig nytt for alle som er opptatt av lave strømpriser. Dagens energipolitikk hindrer investeringer i fornybar energi. Det vil føre til at vi om få år har et kraftunderskudd, og blir avhengig av andre lands fornybarsatsinger for å få den krafta vi trenger.
Det sier Åslaug Haga, leder av Fornybar Norge. Hun mener det nå haster å finne løsninger:
– Vi har en energipolitikk som er rigget for en annen tid. Det tar mange år å få konsesjon til å bygge. Fornybar energi skattes høyere enn olje og gass. Politikerne må endre dette fort som svint. Vi trenger mer fornybar energi for å kunne støtte opp om industriutviklingen, og ikke minst for å sikre lave strømpriser til norske forbrukere, sier Haga.
– Eneste som går fort nok
Bakteppet, som mange lesere ofte påpeker i Nettavisens kommentarfelt, er utslippsmålene i Paris-avtalen.
Uten en storstilt elektrifisering, blant annet av strømforsyningen til sokkelen i Nordsjøen, vil det ikke være mulig å nå disse målene, fastslår en fersk rapport fra Thema Consulting.
– Klimamålene trumfer veldig mye - men skal man heller sette disse på vent for å oppnå en lavere pris? Vi må innse at det koster penger å få til det grønne skiftet, sier Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Volue Insight.
Les også: Fersk analyse: – Elektrifisering kutter globale utslipp
Lilleholt tror vi må forvente både høyere pris og langt mer variasjon i prisen, om ikke man gjør nok for å bedre den norske kraftbalansen.
Enkelt forklart er dette evnen til å ha kontroll på hvor mye strøm som skal komme fra de regulerbare vannmagasinene. Hvis vi har mer kraft tilgjengelig fra andre kilder, særlig vind, øker denne balansen, ved at vannkraftproduksjonen kan holdes igjen når det blåser. Svakere kraftbalanse betyr derfor høyere pris fordi det produseres mindre kraft.
Ifølge både Lilleholt og Energikommisjonen er det bare én kraftkilde som kan bøte på situasjonen i løpet av noen få år:
– Vind på land er det det eneste som kan bygges ut raskt nok, sier Lilleholt.
Høyere og mer ustabile priser
Ifølge Energikommisjonen utgjør eksisterende planer bare rundt 3 TWh av de bortimot 30 TWh som trengs for å komme i balanse.
Berit Tennbakk, som har sittet i Energikommisjonen og til daglig er partner i Thema Consulting, er tydelig på hva som blir konsekvensen hvis motstanden mot vindkraft forblir så sterk som nå:
– Prisene går jo oppover da. En sterkere kraftbalanse gir lavere priser, og omvendt.
Det er ambisiøst å klare dette på kort sikt, for det er sterke barrierer mot alle kraftformer, vedgår hun.
– Men vi vet ikke sikkert at forbruket øker så mye som vi legger til grunn, sier Tennbakk.
Et mulig tiltak er å skyve på timingen for deler av elektrifiseringen av norsk sokkel, dersom kraftsituasjonen tilsier det, antyder Tennbakk.
– Veldig dyrt når det blir kaldt
Ifølge Lilleholt er det ikke noe alternativ til å bygge ut så mye som mulig.
– Hvis ikke vil balansen spises opp av mer forbruk enn produksjon. Vi får en vesentlig vekst i forbruket de neste ti årene sammenliknet med de ti vi har bak oss. Med ubalanse i systemet får vi større variasjon og høyere priser. Da blir det veldig dyrt når det er veldig kaldt og motsatt hvis det er mye vind.
Det er derfor det er så viktig at vi har vannkraft som en stabil kilde til å motvirke ubalansen, men heller ikke vannkraften har noe veldig stort potensial gjennom oppgradering av eksisterende vannverk, mener Lilleholt:
– I så fall må vi bygge ut vernede vassdrag. Å bygge parallelt i eksisterende vannverk er svært vanskelig, siden det vil ta mye vesentlig produksjon ut av systemet i byggeperioden.
– Vi skal i hvert fall endre systemet
Finansminister og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum er gjerne en varm forkjemper for lokalt selvstyre. Når det gjelder vindkraft håper han at en bedre omfordeling av inntektene vil få flere på glid:
– Jeg tror kommunene sitter igjen med for lite penger nå. Derfor har vi et forslag til endring av beskatning av vindkraft ute på høring nå, der kommunene med naturinngrep skal sitte igjen med mer penger til lokalsamfunnene.
Fra 1. januar har regjeringen doblet produksjonsavgiften - en avgift som vindkraftprodusentene betaler til vertskommunene. Den var tidligere på 1 øre per kWh produsert. Nå er den 2 kWh.
Altså dobles denne inntekten for vertskommunene. Regjeringen har forslått en ny grunnrenteskatt på vindkraft, men her skal halvparten av inntektene gå til staten, og resten fordeles mellom alle kommunene i landet.
Nettavisen har tidligere forklart at enkelte ordførere i vindkommuner mener dette gir for mye til kommuner uten vindkraft. Energikommisjonen foreslår en ytterligere økning, som regjeringen ikke har tatt stilling til ennå.
Les mer: Storbyer uten vindkraft stikker av med den nye vindskatten: – Absurd
– Denne undersøkelsen ble gjort etter at dere doblet produksjonsavgiften. Allikevel sier de nei.
– Jo, men akkurat den systemendringen er ute på høring nå og skal til Stortinget i løpet av året, så det nye systemet for fordeling av inntekter fra vindkraft skal landes i løpet av året. Det er fordi vi mener at de store vindkraftutbyggerne skal betale mer til lokalsamfunnene. Og der er også for vindkraft som allerede er bygget, ikke bare for nye anlegg, svarer Vedum.
– Aaslands statssekretær Elisabeth Sæther sier til Nettavisen at dere ikke trenger en plan B, hvis plan A ikke lykkes. Er du enig, og hva skal man eventuelt gjøre om ingen sier ja?
– Jeg tror, når systemet kommer på plass, at med vesentlig høyere inntekter til lokalsamfunnene, vil det bli mer attraktivt å legge til rette. Og så må vindkraftutbyggere som har bygget ut se seg selv i speilet. De har ikke vært flinke nok til å ta lokale hensyn. De har ikke lyttet nok til de lokale. Man må spille på lag med de lokale, og så er min jobb som finansminister at det skal bli igjen mer lokalt.
– Men hva skjer hvis ikke nok kommuner sier ja?
– Nå skal vi i hvert fall endre systemet. Det skjer nå. Det er på høring i disse dager. Og da får en jo se, da. Men det er ingen tvil om at det er et stort systemgrep, og at de som legger til rette skal sitte igjen med mer.