Varsler store bolig-endringer

(Nettavisen): Onsdag legger regjeringen fram forslag til nye retningslinjer for kommunene i areal- og byggesaker.

Enkelt forklart handler det om hva kommunene skal prioritere i byggesaker og når de legger planer for å bruke arealene sine, samt hvor strengt de skal prioritere.

I vinter har debatten om nedbygging av natur rast etter NRKs granskning av hvor mye natur som er bygget ned de siste årene.

44.000 ganger har natur måtte vike for gode tiltak rundt omkring i landet de siste fem årene.

Får større frihet

Regjeringen foreslår at nå skal skille mellom byområder og resten av landet. I tillegg skal jordvern styrkes.

Det forteller kommunalminister Erling Sande (Sp), som har invitert Nettavisen til sitt kontor for å fortelle om nyheten.

I byområdene skal det bli strengere, mens kommunepolitikerne i resten av landet får mer valgfrihet.

Forslaget skal nå ut på høring. Dette sier Sande til Nettavisen om forskjellen på by og land:

• – I pressområdene skal vi skape kompakte byer som utnytter arealet grundig og har ekstra fokus på hensyn til natur og konsentrasjon av bosetting når man legger opp kollektiv- og transportsystemer.
  
  
• – I resten av landet blir det større frihet. I noen områder som bygder og grender er det nå en problemstilling at kommuner som vil legge til rette for bosetting oppfatter de retningslinjene som for strenge. Kommunene får større frihet til å planlegge ut fra sine forutsetninger.

Sande vil ha mer utvikling og unngå fraflytting i distriktene, og mener de nye retningslinjene vil hjelpe.

Blir det mer nedbygging nå?

Temperaturen i debatten om nedbygging av natur ble skrudd opp flere knepp da landbruksminister Geir Pollestad (Sp) tok VG med seg til det naturskjønne luksusområdet Bygdøy i Oslo for å si mot naturvernerne.

– Alle inngrepene har vært verdt det. De har vært til gode for samfunnet, sa Pollestad til VG.

Nettavisen spør Sande om han er enig med Pollestad.

– Det var ikke helt det Geir Pollestad sa. Jeg opplevde hans budskap som at det ikke er realistisk å si at vi ikke skal utnytte mer areal nå - at vi skal sette stopp.

– Det var vel det han sa? Jeg siterer: «Alle inngrepene har vært verdt det. De har vært til gode for samfunnet.» Er det det som fremmes nå?

– Jeg mente at det var sånn jeg opplevde Geirs poeng. Men det jeg sier nå er at det må være en grad av differensiering. Arealene våre er ikke en ubegrenset ressurs. Retningslinjene kommer til å speile at kommunene må være varsomme.

Frykter mer nedbygging

Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, frykter at det blir mer nedbygging av natur med regjeringens forslag:

– Noen by- og bynære kommuner skal få litt strengere forventninger, som de fleste av dem stort sett innfrir allerede. Mens det store flertallet får enda større muligheter for å bygge ned natur unødvendig. Dette er en politikk som vil forsterke problemene som NRK har vist at vi har i kommunal arealforvaltning, sier han til Nettavisen.

Nettavisen har spurt kommunalministeren om det blir mer nedbygging av natur med dette forslaget.

– Nei, ikke nødvendigvis. Det blir en friere forvaltning. En bedre mulighet for noen kommuner til å planlegge helhetlig ut fra en litt annen ramme. Og et noe større hensyn man må ta i pressområdene, svarer han.

– Det høres litt ut som et ja?

– Mener du det høres ut som et ja? Vi sier at man må ta mer hensyn i noen områder og står litt friere i andre områder, svarer Sande.

– Det er mer natur i de områdene der det blir friere og mindre i områdene der det blir strengere?

– Nja. Fakta er at i pressområdene våre er det også press på naturen. Vi ser det rundt Oslofjorden, og veldig høyt press på matjord rundt de store byene, og ganske høyt press på naturområdene også. Nå gir vi noen retningslinjer, men det er diskusjonen rundt omkring i kommunestyrene som vil være avgjørende.

– Forsterker problemet

Gulowsen i Naturvernforbundet skryter av regjeringen for å skjerpe kravene for mange av byområdene i landet.

Han mener dog at dette er å ta tak i det minste av utfordringen med stor nedbygging av natur, fordi de større byene har best arealpolitikk fra før av.

– Det er ikke der det største problemet er. Det er i andre type pressområder, som hyttekommuner eller kommuner som forsøker å gjøre seg attraktive for næringsvirksomhet som ennå ikke er etablert, ved å legge ut svære næringsarealer eller kjempestore boligområder der de tror noen kanskje vil flytte til, sier han til Nettavisen.

– Distriktskommunene er veldig dårlige til å sette grenser for utbygging av fritidsboliger og fornuftige rammer for næringsareal og boligfelt, legger Gulowsen til.

Naturvernforbundet etterlyser det de kaller arealnøytralitet, som betyr at kommuner ikke kan bygge ned mer natur enn de bygger opp, restaurerer eller verner.

Gulowsen mener mindre kommuner trenger strengere og mer tydelige regler fra staten fordi det er korte avstander mellom utbygger og kommunestyre, manglende kompetanse i mange små miljøer, samt svakere selvtillit som reguleringsmyndighet.