Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det faller visst finansminister Trygve Slagsvold Vedum tungt for hjertet at jeg utfordret han i Aftenposten på regjeringens uansvarlige pengebruk.
I sitt innlegg retter han hardt skyts mot meg og Høyre, helt uten å svare på utfordringen han fikk. Det er i grunn ganske overraskende av en finansminister, som bør ha interesse for hvordan vi skal sikre velferden for fremtidige generasjoner.
I 2024 bruker regjeringen historiske 410 milliarder oljekroner. Hver femte krone i statsbudsjettet kommer fra oljefondet. Det er en svimlende høy oljepengebruk, som likevel er innenfor handlingsregelen slik vi kjenner den.
Den sier at bruken av fondsmidlene skal over tid følge forventet realavkastning av fondet, som per nå er 3 prosent.
Norske fellesskap skaper vekst og utvikling
Når verdien på oljefondet i skrivende stund er rundt 3 mill. kroner per nordmann, og avkastingen de siste årene har vært svært høy, gir det naturligvis regjeringen mer spillerom.
Det betyr likevel ikke at økt oljepengebruk er klokt. Eller at det er innenfor intensjonen med handlingsregelen, slik den egentlig er utformet.
Handlingsregelen handler ikke bare om hvor mye oljepenger vi bruker, men også hva vi bruker pengene på.
Da handlingsregelen ble utformet i 2001 var det bred enighet om både hvor mye penger som kunne tas ut fra fondet fra år til år, men også om hva pengene skulle brukes til.
Oljepengene skulle ikke bare brukes til varige utgiftsøkninger og kortsiktig velferd, men langsiktige investeringer som gir økonomien flere ben å stå på. Eksempelvis investeringer i forskning og utdanning, utbygging av infrastruktur og vekstfremmende skatteletter.
Disse prinsippene skulle sikre at oljeformuen kommer alle fremtidige generasjoner til gode, ikke bare de nålevende. Det var Stoltenberg-regjeringen, som Senterpartiet var en del av, sitt store mantra.
Men for andre året på rad når vi ikke investeringsmålet på forskning og utvikling. Ambisjonene for vei- og infrastrukturutbygging tas ned. Og skatteletter skal næringslivet se langt etter.
Regjeringen fortsetter tidenes skattesjokk for næringslivet, og viderefører den «midlertidige» og «situasjonsbestemte» ekstra arbeidsgiveravgiften på arbeidsplassene vi trenger flere av fremover.
Det kommer aldri til å mangle på gode formål man kan bruke mer penger på. Vedums skrytelister er full av eksempler.
Men fremover er vi nødt til å prioritere hardere om vi skal sikre velferden også for fremtidige generasjoner. Da er ikke milliardsummer til kommunedeling, økte landbrukssubsidier og gratis ferger svaret.
I en stadig mer urolig verden er det ikke mye vi kan si med sikkerhet, men vi vet at de økonomiske forpliktelsene vi har i årene fremover øke. Og vi blir færre i yrkesaktiv alder som skal bære kostnadene.
Da må vi enten ha mer penger inn i statsbudsjettet som kommer fra andre steder enn Oljefondet, eller vi kan gradvis gjøre tiltak over tid som tar ned den offentlige pengebruken.
Alternativet er at vi lar det skure og gå, og at vi må gjøre store og ubehagelige kutt den dagen verdien av fondet faller. I beste fall sender vi en enorm regning til neste generasjon.
Derfor er vi nødt til å ta grep i dag for å sikre velferden i morgen. Verken historisk høy oljepengebruk eller tidenes skatteøkninger fra regjeringen er rett medisin.