Vi vet at alle de som har opplevd dette, har fått opptil flere varsler før det har kommet så langt. Vi må likevel ta med i betraktning at de som opplever å få stengt strømmen er ofte rammet av sykdom eller presset økonomi.

En venn av meg opplevde å få stengt strømmen. Han tok kontakt med meg da han i hjertet av velferdsstaten Norge, fikk avslag om betalingsgaranti fra sosialkontoret.

Dette var et krav fra strømselskapet hadde for å få åpnet strømmen igjen. Min venn er ufør med aggressiv kreft og spredning blant annet til lunger.

Sosialkontoret sjekket ikke ut mannens helse, før de ga avslag. I perioden uten strøm var det dager ned mot 14 grader i huset han bodde i.

Kombinasjonen lungekreft og stress kunne ha utløst en akutt fare for liv og helse. Dette var en krise. I tillegg har man verdighetsprinsippet som var helt fraværende. Når man er ukentlig på sykehus for behandling, så trenger man å kunne dusje.

Kampen for å bli hørt var vond og vanskelig og det ble tatt utallige telefoner tatt til Nav. Hyggelige veilederne som forholdt seg til vedtaket som var gjort gjennom sosialkontoret.

Ingen hjelp annet enn at det ble gitt informasjon om de digitale ankemuligheter som finnes via Nav sine sider.

«Hallo, strømmen var slått av, hvordan skal man kunne anke da???????»

Fortvilelsen var stor og det ble sågar ringt til politiet da man ikke fikk kontakt med sosialkontoret som hadde satt vedtaket

Digitalisering og effektiviseringsprosesser er viktig, og det er mange fornøyde brukere i Nav. Det er ingen som er imot at tjenester har blitt forenklet. Min refleksjon til denne samfunnsutvikling generelt, er at vi må ha mennesker tilgjengelig for dem som har behov.

Til Nav vil jeg stille spørsmål om at når du er syk med behov for akutt hjelp, hvorfor ikke bare hjelpe og fylle ut de nødvendige skjema? – fremfor å gnage om disse skjemaene som må fylles ut.

I tillegg må Nav ha tilgjengelige beslutningspersoner som man kan snakke med. Det er åpenbart at veilederne som tar telefonene er generalister, men ikke beslutningstakere. Det må være enklere for brukerne å komme i kontakt der hvor beslutningene tas. Vi må ha et system som fanger alle

Etter åtte dager uten strøm, flere telefoner og etter press på NAV-veileder, fikk min venn til slutt kontakt med sosialkontoret. Her var jeg til lyttende til stede og fikk oppleve en arrogant behandler som moraliserte om klientens ansvar og som ikke ville se på saken hans.

Hun la på midt i samtalen. Telefonsamtalen ble en offentlig ydmykelse til en person som var i nød og trengte hjelp. Vi var to til stede som bevitnet denne hendelsen.

Moralisering i samfunnet har vi nok av fra før. Om man ikke har en grunnleggende menneskelig forståelse for mange av de skjebnene som der ute i samfunnet, så bør man ikke jobbe i Nav, men finne seg en annen jobb.

Det er et tankekors at når sjefen får en telefon så presses det på og det er da det skjer noe. Saken ble tatt tak i og avsluttet respektfullt, og etter 11 dager var strømmen tilbake. Sakens paradoks et er Nav ikke hadde hentet inn alle nødvendige opplysninger fra start.

Uavhengig av denne saken her og fra et generelt ståsted stiller jeg meg undrende til at det skal være så strenge krav til å få innvilget en strømgaranti om strømmen er stengt?

En strømgaranti er ikke penger. Om Nav må betale så sitter de med makta. De kan ta påleggstrekk for beløpet om dette er nødvendig. Strøm er etter min oppfatning et grunnleggende behov for eksistens.

Avslutter innlegget med å referere til Navs visjon: Vi gir mennesker muligheter. Arbeids og Velferdsforvaltningen skal møte mennesker med respekt. Bidra med økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og økonomisk trygghet.

Denne visjonen burde alle i Nav har foran seg når de snakker med brukere.